En eksplosjonsartet kostnadsøkning gjør at kollektivaktørene risikerer å måtte kutte i tilbudet når det ikke kommer ekstra midler i statsbudsjettet for 2023. Denne situasjonen kommer i kjølvannet av en pandemi, der kundene ble bedt om å ikke reise kollektivt. Pandemien, sammen med den enorme kostnadsøkningen i 2022 har satt en effektiv demper på en lang periode med positiv utvikling i kollektivbransjen. Men samfunnet er fortsatt avhengige av å styrke den bærekraftige mobiliteten for å nå mål om nullvekst, klima og miljø. Kollektivtrafikken må gjennom en krevende omstilling for å fortsette å bidra til disse målene. Skal denne omstillingen lykkes må bransjen kunne gi innbyggerne forutsigbarhet om at det finnes et attraktivt tilbud også i 2023.
- En galopperende kostnadsøkning kommer på toppen av en pandemi som allerede har rammet kollektivtransporten hardt, og som vi fortsatt merker ettervirkningene av, sier Olov Grøtting, daglig leder i Kollektivtrafikkforeningen.
- Når det ikke ligger inne ekstra midler til kollektivtrafikken i regjeringens forslag til statsbudsjett som ble lagt fram i dag, tror vi det må være en forglemmelse slik situasjonen er, sier Grøtting. – Dette fordi penger for å sikre kollektivtilbudet, er penger til dem som trenger transport mest og utgjør bærebjelken i et bærekraftig samfunn.
Det er først denne høsten og vinteren det kommer tydeligere svar på om folk velger å reise kollektivt etter pandemien, eller om de velger bilen når de skal reise. For kollektivaktørene blir derfor forutsigbarhet og vissheten om at de kan opprettholde et attraktivt tilbud også om et halvår, helt avgjørende.
I stedet for å jobbe videre med en helt nødvendig omstilling av kollektivbransjen for å møte kundenes etterspørsel framover, ser det ut som om bransjen må kutte i trafikktilbudet på grunn av de eksplosjonsartede kostnadene. Slike kutt vil medføre starten på en negativ spiral, der antall avganger i kollektivtrafikken reduseres. Det vil medføre mindre etterspørsel og færre reisende, jmfr. TØI-rapport 1874/22.
I en slik situasjon vil kollektivbransjen ikke ha økonomiske muskler til omstillingen man er midt oppe i, og den store investeringen myndighetene har gjort for å holde kollektivtrafikken oppe gjennom pandemien kan være nær bortkastet. Urbanet/Asplan Viak viser i sin rapport 166/2022 Kollektivtransport i omstilling at det offentlige kan spare enorme summer ved å la kollektiv, sykkel og gange ta den forventede trafikkveksten sammenlignet med en bilbasert trafikkvekst.
- Her er det mulighet for Stortinget til å kutte både utgifter og utslipp. Det handler om å fullføre den nesten ferdige broen som er bygget i fellesskap for å sikre kollektivtilbudet gjennom pandemien Ved å avslutte en meter før den er ferdig, så kan broen kollapse fullstendig. Mulighetene som ligger i omstillingsarbeidet på andre siden kan forsvinne om ikke den siste den siste meteren bygges, sier Grøtting.
- Derfor håper vi at Stortinget vil bevilge ekstra midler til kollektivtrafikken i sin behandling av Statsbudsjettet i desember avslutter Grøtting.
Les mer her.
