Innovasjonsprosjekter: Kollektivtrafikken møter eldrebølgen

Innovasjonsprosjekter: Kollektivtrafikken møter eldrebølgen

 

Vi blir stadig flere eldre, og eldre blir stadig mer aktive. Samtidig trenger de eldre gjerne litt ekstra tilrettelegging og bistand for å kunne delta fullt ut i samfunnslivet, eller for å få gjort unna viktige gjøremål som å gå butikken eller komme seg til legen. Dette skjer samtidig som hele samfunnet roper etter mer individuelle tilpasninger. Hva er kollektivbransjens svar på disse utfordringene?

Blant dem som lenge har ligget langt framme på å finne nye, innovative løsninger på eldretransport, er Agder Kollektivtrafikk, med sin Svipp-løsning. Dette tok vi en prat med Thomas Ruud Jensen og Ragna Skøien om!

 

Ragna Skøien

Eldre fortjener et godt liv og er en ressurs for samfunnet

– Det vi vet er jo at det blir flere og flere eldre i samfunnet. Det er jo en kjempemulighet! Men en mulighet som også innebærer en del store utfordringer; mange er dårlige til beins eller er ikke like sterke som de en gang var. Andre sliter med å henge med digitalt.

Det å lytte til de eldres egne behov står sentralt i Svipp-tilbudet; individuell tilpasning, gjerne med et høyt servicenivå, står i førersetet i de to tilbudene som er blitt etablert i Kristiansand og Arendal. Her kan man både bli henta helt ved inngangsdøra, man kan få hjelp til å bære rullestoler – og selvsagt er også minibussene som benyttes tilrettelagt for rullestolbrukere.

– Vårt ønske med AKT Svipp er å tilby eldre gode transporttjenester tilpasset deres hverdag og deres behov. Det er vårt bidrag både til å gi dem en verdig alderdom, og også til å gjøre dem til en ressurs heller enn en byrde for samfunnet.

AKT Svipp følger ikke faste ruter, men systemet setter opp en rute ettersom bestillingene kommer inn. Det betyr samkjøring, noe både brukerne synes er sosialt og hyggelig, og også er økonomisk besparende kontra om hver og en skulle benyttet hvert sitt kjøretøy. Aberet er at man må regne med noe ventetid, og en litt lengre rute enn med en vanlig taxi. Og bestilling, det kan foregå på flere måter; ved å ringe, på internett, eller via app.

– For å være tilgjengelig for alle, visste vi at bestilling ikke kun kunne skje heldigitalt. Og det eneste teknologiske kravet vi stiller, er at man har en mobil som kan motta SMS. Dette for å få bestillingsbekreftelse og oppdatert informasjon om henting. Men samtidig ser vi at stadig flere eldre mestrer både internett og apper, og for oss gjør det ting både enklere og rimeligere, jo flere som bestiller digitalt. Og nå skjer hele to tredeler av bestillingene digitalt!

 

Bedre løsninger til en lavere samfunnskostnad

Men bestillingstransport koster, særlig med et så høyt servicenivå, som AKT Svipp tilbyr. AKT kan derfor ønske seg større samordning av den offentlig betalt transport, og nytenkning om hvordan offentlige tjenester finansieres.

– Vi mener det er mye penger for samfunnet å spare på å se ting mer i sammenheng. For eksempel har vi stort press på materiell og sjåfører om morgenen og ettermiddagen når folk skal til og fra skole og jobb. Midt på dagen, derimot, har vi bedre kapasitet – derav tidene for AKT Svipp.

– I tillegg betaler det offentlige for mye annen transport også, som pasientreiser. Ved å se disse tingene i sammenheng, er det mye penger å spare for de ulike offentlige aktørene, og dermed for samfunnet som helhet, slår de fast.

Thomas og Ragna forteller at AKT allerede har utviklet et datasystem hvor både pasientreiser og annen bestillingstransport kan inngå i det samme systemet. Dette kan være et første steg på veg mot å se et større målbilde.

Utover mulighetene for en slik samordning, kan AKT Svipp alene ha stor betydning for kommunenes kostnader til eldreomsorg. Mye tyder på at tilbud som AKT Svipp vil utsette eldres behov for eksempelvis hjemmehjelp, og kanskje også bidra til å holde de spreke lengre, slik at også sykehjemsplass blir utsatt noe. Dette er dyre tjenester for kommunene, og kostnadsbesparelser her vil være kjærkommen for samfunnet.

– Bestillingstransport har ofte rykte på seg for å være ineffektiv bruk av skattepenger. Der er jeg uenig, rett og slett med tanke på slike regnestykker. Bedriftsøkonomisk for oss er det ofte dyrt, ja. Men for samfunnet, der ligger det potensielt store gevinster i dette!

– Sett at de pengene kommunene sparer på at folk bor hjemme lengre hadde gått rett til drifta av dette, hadde vi drevet med stort overskudd. Derfor mener vi også det er verdt å se på finansieringen av dette. Er det mulig å få til samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer?

 

 

Thomas Ruud Jensen

AKT Svipp blir til

Men la oss spole tilbake til opprettelsen av AKT Svipp, og hvordan den har utviklet seg fram til i dag.

– Vi begynte i Vågsbygd i Kristiansand høsten 2020. Valget av sted var ikke tilfeldig: vi trengte et område med både stor nok befolkning at det var mulig å høste erfaringer, men som samtidig hadde et litt svakt «internt» kollektivtilbud.

De forteller at de eldre i Vågsbygd var raske på labben da tilbudet kom på plass, og at de raskt fikk mange faste kunder. Og kundene, de er fornøyde:

– Kundeundersøkelsen vi gjennomførte, viser at 93 % av brukerne våre vil bruke det fast ukentlig om dette blir en permanent løsning. Dette er altså ikke bare noe som er «nytt og spennende», men noe folk genuint ønsker seg. Behovet er der.

Etter hvert som erfaringer ble høstet, startet planleggingen av Svipp i andre deler av Agder, og først ute var Arendal, med oppstart høsten 2022.

– Her har vi landet på et veldig likt konsept som i Vågsbygd, og også her ser vi de tingene: dette er noe som de eldre vil ha, som hjelper dem ut både til praktiske gjøremål og fritidsaktiviteter, og dermed gir dem økt livskvalitet.

Thomas og Ragna forteller at de begge steder opplever stadig flere bestillinger, og også at graden av samkjøring øker. Det tyder på at systemet fungerer som det skal.

 

En løsning for både by og land?

Men hvordan er det med bygdene? I områder hvor kundemassen naturlig nok er mindre, og kostnadene fort kan bli større, på grunn av større avstander?

– Vi har nå lansert Svipp i Bykle og Iveland, og i slutten av januar kommer det også til Sirdal. Her vil vi sikkert gjøre oss ganske forskjellige erfaringer fra det vi har gjort i Kristiansand og Arendal, men samtidig tror vi dette vil være et etterlengtet tilbud da bygdene ofte har store avstander med et svakt utbygd kollektivtilbud. I tillegg har vi også etablert et godt samarbeid med kommunene for å sikre at tjenesten tilpasses de lokale behovene, og i Bykles tilfelle er kommunen også med og finansierer.

De forteller også at de her åpner for at andre grupper kan bestille, ikke bare honnørpassasjerer. Det er det fordeler og ulemper med; det fyller opp med flere passasjerer der det er ledig kapasitet, noe som åpenbart er fint. Men der hvor påtrykket er stort, tar det samtidig tar opp kapasitet som kunne vært brukt på de som trenger det aller mest. Derfor er det her naturlig å tilpasse tilbudene noe etter hvordan kundemassen ser ut; at en minibuss fylles opp, er trolig en større problemstilling i byene enn på bygda.

– Vi tenker det er mer samfunnsnyttig å få ut eldre som ellers ville blitt hjemme, enn ungdommer som kan finne andre måter å reise på.

For å illustrere dette, kan man se for seg at man har én million å kjøre for. Dette er skattepenger. Hvordan får skattebetalerne – samfunnet – mest igjen for denne millionen? Er det å kjøre eldre til apotek, butikk og frisør – eller ungdommer til fest eller bakeriet for å kjøpe skolebrød? Førstnevnte gruppe er gjerne dårlig til beins og har kanskje ingen andre alternativer, det samme kan normalt ikke sies om sistnevnte.

 

Del av framtidas kollektivtilbud?

Til tross for at det er lett å se alt det positive AKT Svipp har gitt, er det aldri godt å si om slike tjenester blir videreført. For det koster både penger og politisk vilje å få det til – noe de fleste som har hatt gode ideer og prøveprosjekter på gang, sikkert kan kjenne seg igjen i. Men Thomas og Ragna er optimister:

– Resultatene så langt er veldig positive. Folk er fornøyde med tjenesten. Sjåførene liker det. Det blir stadig flere bestillinger. Det krysser av på flere bærekraftsmål, og også politiske mål som «leve hele livet». For hvert nytt sted vi oppretter tilbudet, lærer vi selvsagt noe nytt, men det som går igjen overalt er at slike tilbud er både etterlengta og samfunnsnyttig.

Les også:


Fremtidens kollektivtrafikk i Norge 2025
20. oktober 2022

Vil du bli med på laget og jobbe som rådgiver i fremtidens mobilitet?


Fremtidens kollektivtrafikk i Norge 2025
14. oktober 2022

Forslag til felles reisevilkår for bransjen sendt til Samferdselsdepartementet