Tre smakebiter på fremtidens mobilitet

Les om hvordan kollektivselskapene allerede i dag tester ut fleksibel transport og selvkjøring for å gjøre kollektivtilbudet attraktivt for enda flere.

Tre smakebiter på fremtidens mobilitet

 

Tradisjonell kollektivtrafikk med faste ruter er svært effektivt der det er mange passasjerer i bussen, toget, trikken eller hurtigbåten. Men i områder eller tider på døgnet der færre reiser, er utfordringen at det er for dyrt for samfunnet å tilby høy frekvens. Samtidig vet vi at høy frekvens er viktig for de reisende, og utviklingen går i retning av at kundene etterspør mer fleksibilitet.

Et viktig svar på dette ligger trolig i fleksibel transport, det vil si at kundene selv bestiller kollektivtransport når de trenger det. Bestillingstransport er et tilbud som har eksistert siden «kollektivtrafikkens morgen», men har tidligere vært arbeidskrevende og lite tilgjengelig både når det gjelder bestilling og ruteplanlegging. Men teknologi og digitale løsninger åpner nye muligheter.

Bestillingstransport AKT
Bestillingstransport AKT

Spennende prosjekter over hele landet

På konferansen Mobilitet 2023 inviterte Kollektivtrafikkforeningen til seminar og debatt nettopp om fleksibel transport på veien mot fremtidens mobilitet. Det pågår nemlig allerede en rekke spennende prosjekter og initiativer over hele landet som bidrar til å gjøre kollektivtrafikken mer tilgjengelig.

Kongsberg: Brukerstyrt bestillingstransport i by
Terje Sundfjord fra Brakar presenterte hvordan selskapet i Kongsberg har erstattet ordinære byruter i Kongsberg med brukerstyrt bestilling. Målet er å øke bruk av kollektivtransport fremfor bil, og gi de som er avhengig av bussen et bedre tilbud. Med konseptet Brakar Fleks har selskapet erstattet samtlige rutebusser i Kongsberg sentrum i helgene med bestillingstransport, og flere av rutene også på hverdager. På denne måten kan de reisende i større grad tilbys reiser når de trenger det. Se Brakars presentasjon her.

Agder: Samkjøring for eldre og samordning av offentlig betalt transport
Thomas Ruud Jensen fra Agder Kollektivtrafikk presenterte tjenesten AKT Svipp, som er en samkjøringstjeneste for eldre. Svipp er rullet ut i flere kommuner, og kundene er svært fornøyde med tilbudet. Foruten å øke livskvaliteten for eldre, har konseptet også en viktig samfunnsøkonomisk merverdi i at eldre kan bli boende hjemme lenger enn hvis tilbudet ikke hadde eksistert. Thomas Ruud Jensen løftet også fram behovet for å samordne offentlig transport. Årlig bruker vi 5 mrd skattekroner på offentlig betalt bestillingstransport, og han spurte retorisk: «Kan vi fortsette med det uten å samordne?» Se AKT sin presentasjon her.

Oslo: Testing av selvkjørende kjøretøy som integrert del av kollektivtilbudet
Vibeke Harlem fra Ruter presenterte Ruters planer om et stort pilotprosjekt i Groruddalen som nå er i oppstartsfasen. Her skal Ruter teste ut hvordan en flåte med selvkjørende kjøretøy kan fungere som et tilskudd til ordinær kollektivtrafikk, og på den måten ta markedsandeler fra privatbilen. Ruter er opptatt av at selvkjøringsteknologi må integreres i kollektivtilbudet, for å unngå at byene om kort tid blir fylt opp av selvkjørende biler. Prosjektet i Groruddalen er et ambisiøst forsknings- og utviklingsprosjekt som Ruter gjennomfører i samarbeid med flere andre aktører. Se Ruters presentasjon her.


Må tenke stort om mobilitet

Bernt Reitan Jenssen, adm. dir. i Ruter og nestleder i Kollektivtrafikkforeningen, viste i sin avslutning til at det samlede markedet for mobilitet i Osloregionen er i størrelsesorden 70 mrd. kroner, mens Ruters omsetning i dag bare er på rundt 10 mrd.

– Målet for oss som driver med bærekraftig bevegelsesfrihet må være å ta en mye større andel av det samlede mobilitetsmarkedet. Kollektivtrafikken står foran store endringer, men potensialet for vekst i bærekraftig mobilitet er svært stort, sa Reitan Jenssen.

Mange tilhørere i salen for å høre om veien til fremtidens mobilitet.

Store offentlige midler på bestillingstransport

Allerede i dag tilbys det mange steder i landet ulike former for bestillingstransport spesielt for eldre, og gjennom Pasientreiser dekker det offentlige kostnader til for både buss- og drosjetransport over hele landet. Gjennom ulike ordninger betaler det offentlige om lag fem mrd. kroner årlig for bestillingstransport.

– Vi har stor tro på at det er med ny teknologi er mulig å samordne disse tjenestene, og få et langt bedre samlet mobilitetstilbud for kundene. Vi tror vi i fremtiden vil transportere enda flere på tunge kollektivruter som vi kjenner i dag med buss, tog, båt, t-bane og trikk, samtidig som vi vil se et mer fleksibelt og finmasket nett tett på kundenes reisebehov, etter hvert også med autonome kjøretøy, sier Olov Grøtting, daglig leder i Kollektivtrafikkforeningen.

 

Les også:


Mobilitet i omstilling
26. februar 2024

Møt Kollektivtrafikkforeningen på MOBILITET 2024


Fremtidens kollektivtrafikk i Norge 2025
2. januar 2024

Mobilitet 2024: Usikre tider – sikker mobilitet?