Kollektivtrafikkforeningen er en nasjonal bransjeorganisasjon for offentlige innkjøpere av kollektivtransport. Vi takker for muligheten til å gi innspill.
Kollektivtransport er et effektivt virkemiddel dersom det er ønske om å bidra til en enklere og rimeligere hverdag for innbyggerne, særlig i lys av dagens internasjonale situasjon med økende priser på blant annet energi og drivstoff. En krone brukt på tilskudd til kollektivtransport, gir 4,50 kr tilbake i samfunnsnytte.
Langsiktig plan for økt finansiering av fylkeskommunal kollektivtransport
Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet (2026) dokumenterer at kostnadene for å drive kollektivtransport i Norge har økt betydelig i perioden 2019-24. I faste kroner har fylkeskommunenes finansieringsbehov økt med 3,8 mrd. kr, langt mer enn kommunal deflator. Kostnadsveksten er ventet å vedvare i årene fremover, og går langt utenfor det som fylkeskommunene har mulighet til å håndtere innenfor ordinære rammer.
Flere statlige utredninger peker også på et stort vekstbehov i kollektivtransporten langt utover dagens rammer, for å bidra til å oppfylle nasjonale mål:
- Byutredningene (Statens vegvesen m. fl. 2025) viser at det med dagens tiltak forventes vekst i personbiltrafikken i storbyene på 8-17 % i 2036 og 17-28 % i 2050. Det betyr at nullvekstmålet i storbyområdene ikke vil nås uten nye virkemidler. Betydelig kapasitetsvekst i kollektivtransporten står sentralt i alle scenariene.
- Miljødirektoratets Klimatiltak i Norge (2026) er et kunnskapsgrunnlag som viser hva som samlet må til for å nå målene fastsatt i klimaloven. På transportområdet er tiltakene beregnet å gi en endring i persontransportarbeidet på -15 % for personbiler, +70 % for by- og regionbuss, +48 % for T-bane/trikk/bybane, og +87 % for jernbane.
For kollektivtransporten er langsiktig forutsigbar finansiering er svært viktig, ettersom tilbudet leveres på kontrakter med typisk tidshorisont på 10-12 år. Vi anbefaler å utarbeide en langsiktig plan for økt finansiering av fylkeskommunal kollektivtransport, som bygger på:
- Dekke det akkumulerte gapet fra 2019-25 mellom faktiske kostnader for å drifte kollektivtilbudet, og kommunal deflator (dvs. den statlig fastsatte prisveksten i tilskudd til fylkeskommunene). Det akkumulerte gapet er per 2025 anslått til om lag 4 mrd. kroner.
- Trappe opp finansieringen frem mot 2035 for å opprettholde dagens kollektivtilbud, basert på prognoser for kostnadsutviklingen. En ny rapport fra TØI (2026) som publiseres medio mai, viser at det frem mot 2028 er anslått en videre realvekst i kostnadene i kollektivtransporten på 5 % frem til 2028, og 16 % mot 2035, sammenliknet med 2025, for å opprettholde dagens tilbud. Det tilsvarer behov for om lag 3 mrd. kr 2025-kroner i økt tilskudd i 2035.
- Fastsette et nasjonalt vekstmål for kollektivtransportens markedsandel av motorisert transport frem mot 2035, for eksempel med utgangspunkt i nullvekstmålet, mål i NTP om mer effektiv utnyttelse av eksisterende transportinfrastruktur, og klimaloven.Miljødirektoratets tiltakspakke (2026) for å nå lovfestede klimamål er f.eks. anslått å gi om lag en dobling av kollektivtransportens markedsandel av motorisert transport frem mot 2035.TØI (2026) viser at utvidelse av kollektivtilbudet i tråd med Miljødirektoratet vil gi økte kostnader brutto for kollektivtransporten i størrelsesorden 87 %-274 % frem mot 2035. I kombinasjon med bilrestriktive virkemidler kan nettokostnaden bli lavere pga. potensial for økte inntekter for bilbruk.
I løpet av de neste årene skal byvekstavtalene fornyes. Utover økte rammetilskudd til fylkeskommunene, kan det også være aktuelt å se til byvekstavtalene og en mulig utvidelse av disse til flere områder, som en modell for en langsiktig plan for økt finansiering av fylkeskommunal kollektivtransport, i samarbeid mellom staten og fylkeskommunene.
Forslag til formuleringer:
- Kap 572 post 60: Øke rammeoverføring til fylkeskommunene begrunnet med kostnadsveksten innen kollektivtransport.
- Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en langsiktig plan for økt finansiering av fylkeskommunal kollektivtransport, basert på prognoser for kostnadsutviklingen, og et styrket tilbud i tråd med faglige anbefaleringer for å oppfylle nullvekstmålet og målene i klimaloven.
- Stortinget ber regjeringen utrede som del av grunnlaget for Nasjonal transportplan 2029-40 ulike scenarier for økt satsing på kollektivtransport i tråd med nasjonale mål på transport- og miljøområdet.
Forutsigbarhet rundt tilskuddsordning for redusert pris på månedskort
I statsbudsjettet for 2026 bevilget Stortinget 620 mill. kr til en tilskuddsordning for reduserte priser på månedskort i den fylkeskommunale kollektivtransporten. Alle fylkeskommunene har søkt om midler fra ordningen. Kommuneproposisjonen 2027 inneholder ingen signaler om ordningen skal videreføres. Fylkeskommunene utarbeider budsjetter for 2027 før Stortinget vedtar statsbudsjettet for 2027. Uten nødvendige avklaringer vil fylkeskommunene måtte planlegge for at ordningen avvikles.
Stabil og langsiktig finansiering er svært viktig for kollektivtrafikkens måloppnåelse. Det er uheldig om billettpriser kort tid etter at de har blitt satt ned, skal øke igjen. Det bør derfor avklares i forbindelse med behandling av Revidert nasjonalbudsjett og Kommuneproposisjonen 2027 om dette skal være en varig ordning. Vi understreker det store behovet for økte midler til å opprettholde og videreutvikle tilbudet, og advarer mot å prioritere lavere takster uten å samtidig bevilge betydelig økte rammer til kollektivtilbudet.
Forslag til formuleringer:
- Tilskuddsordningen for reduserte priser på månedskort videreføres som en varig ordning, forutsatt at det kommer tilstrekkelige midler til å opprettholde og videreutvikle kollektivtilbudet.
Nasjonal støtteordning for samkjøring
Stortinget har nylig hatt til behandling et representantforslag om å stimulere til økt bruk av samkjøring. I høringen spilte Kollektivtrafikkforeningen inn et mulig tilleggsforslag om en nasjonal støtteordning for samkjøring gjennom de fylkeskommunale kollektivadministrasjonsselskapene, etter modell av Frankrike. Samkjøring prøves allerede ut en rekke steder, både i byområder og i distrikter. Utfordringen er å rekruttere nok nye sjåfører og reisende til at tilbudet blir attraktivt å bruke for flere.
Som eksempel kan man se for seg en treårig prosjektperiode med en samlet ramme på 200 mill. kr, hvor staten på samme måte som i Frankrike dekker inntil 50 % av finansieringen, med krav om 50 % lokal finansiering. Midlene kan fordeles på samme vis som støtteordningen for redusert pris på månedskort i 2026, med en øvre ramme for hver fylkeskommune. Det vil medføre lite administrasjon for statlige myndigheter, og stor lokal frihet til å utvikle løsninger tilpasset det enkelte geografiske området, i tillegg til å sikre integrasjon med det øvrige kollektivtilbudet. Det kan vurderes om noen av midlene bør forbeholdes infrastrukturtiltak slik som i Frankrike.
Forslag til formuleringer:
- 1330 post 62: Opprette en støtteordning for samkjøring på f.eks. 200 mill. kroner, som kan overføres.
Skattefradrag for arbeidsgiverbetalte kollektivbilletter
I land som Finland, Tyskland og Nederland jobber kollektivselskapene aktivt mot bedriftsmarkedet. Samarbeid med bedrifter har vist seg å være en svært effektiv kanal for å rekruttere nye reisende. I Helsinki forventes det å omsette billetter i bedriftsmarkedet for over 50 mill. euro i 2026.
I Norge er skattesystemet en effektiv barriere mot slike satsinger. Dagens skattesystem behandler ulike goder for arbeidsreiser ulikt. Hvis en arbeidsgiver betaler et månedskort for kollektivtransport til en ansatt, regnes det som skattepliktig lønnsfordel. Både arbeidstaker og arbeidsgiver må betale skatt/avgift av fordelen. Samtidig er ofte gratis parkering eller lading som arbeidsgiver tilbyr, unntatt fordelsbeskatning eller ikke rapportert inn.
Å gjøre arbeidsgiverbetalt periodebillett til en skattefri fordel på linje med parkering, vil gi lavere skatteinntekter for staten, særlig dersom ordningen blir en suksess som tas i bruk av mange. Det vil imidlertid også gi betydelig økte billettinntekter. Et forprosjekt utarbeidet av Kollektivtrafikkforeningen anslår et potensial for i størrelsesorden 1,5 mrd. kr i økte billettinntekter dersom ordningen tas i bruk av 250.000 ansatte.
Forslag til formuleringer:
- Stortinget ber regjeringen fremme forslag til skattefradrag for arbeidsgiverbetalte periodebilletter.
Fremkommelighet for buss
Økt fremkommelighet for buss er av stor betydning for alle som reiser kollektivt. Det gir kortere og mer pålitelig reisetid, og mer kostnadseffektiv drift ved at flere avganger kan kjøres med samme antall busser og sjåfører.
Et sentralt virkemiddel er å prioritere kollektivtransportens fremkommelighet ved hjelp av skilt og trafikkreguleringer. Utfordringen er håndheving. Kollektivtrafikkforeningen fikk i 2025 utarbeidet en rapport som dokumenterer erfaringer fra Nederland, hvor bruk av kamera til å håndheve trafikkreglene bidrar til blant annet økt fremkommelighet for kollektivtransporten.
Samferdselsministeren varslet i vinter at det kommer på høring et forslag om å la lokale myndigheter ta i bruk kamerateknologi for å håndheve trafikkreglene. For å styrke satsingen på bussfremkommelighet er det ønskelig at lokale myndigheter får nødvendig hjemmel til å ta dette virkemidlet i bruk så snart som mulig.
Forslag til formuleringer:
- Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag om nødvendige hjemler for at lokale myndigheter skal kunne ta i bruk kamerateknologi til å prioritere fremkommelighet for kollektivtransporten.
Beredskap
Regjeringen har fastsatt «en motstandsdyktig transportsektor som bidrar til Norges samlede forsvarsevne» som nytt mål i neste Nasjonal transportplan. Kollektivtrafikkforeningen er positiv til dette. Det er behov for å utarbeide helhetlige beredskapsplaner for elektrisitet, biogass og hydrogen i transportsektoren, som avklarer ansvar og prioriteringer ved knapphet på energi, legger til rette for beredskapsløsninger som batterilagre, nødladeløsninger og redundans i energiforsyningen, og sikrer bedre dialog, samarbeid og økonomiske virkemidler slik at beredskap ikke blir en barriere for grønn omstilling.
Forslag til formuleringer:
- Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en støtteordning i Enova for å etablere felles energilagre for offentlig og privat virksomhet, som for eksempel batteridepoter for midlertidig strømbortfall.
Økt fleksibilitet i tilskuddsordning for TT
Den utvidede TT-ordningen er en statlig tilskuddsordning som forvaltes av fylkeskommunene, og skal bidra til at personer med funksjonsnedsettelse får bedre muligheter til å delta i samfunnet. Regjeringen varsler i Kommuneproposisjonen at tilskuddet skal innlemmes i rammetilskuddet til fylkeskommunene i statsbudsjettet for 2027.
Kollektivtrafikkforeningen støtter dette forslaget. Behov for tilrettelagt transport vil øke i årene fremover. Forslaget vil gjøre det lettere for fylkeskommunene å utvikle tilpassede løsninger som dekker behovene for målgruppen for denne ordningen, samtidig som det kan bidra til fleksible transportløsninger som også andre relevante målgrupper kan ta del i.
Ny «kollektivtransportlov»
Kollektivtransport er alle delte transporttjenester som gjør det enklere å leve uten egen bil. Mange fylker utforsker mulighetene med blant annet samkjøring, og Ruter og Kolumbus prøver ut selvkjørende delt bestillingstransport integrert i kollektivtransporten. Felles for disse og andre tjenester er at de ikke passer inn i den tradisjonelle definisjonen av rutetransport i yrkestransportlova.
Et diskusjonsnotat fra Kollektivtrafikkforeningen fra 2025 fant at kollektivselskapene opplever at dagens lovverk ikke legger godt nok til rette for innovasjon og utvikling av fremtidens kollektivtilbud. For å få til en bedre samordning av ulike tjenester, ønsker de fylkeskommunale kollektivselskapene å innta en utvidet «samordningsrolle» for ulike transporttjenester som elsparkesykler, bestillingstransport, samkjøring, bildeling, selvkjørende transport mm. i sine regioner.
Forslag til formuleringer:
- Stortinget ber regjeringen sette i gang en helhetlig gjennomgang av kollektivtransportlovgivningen.
