Innovasjonsprosjekter: Når bilen blir kollektiv

Innovasjonsprosjekter i kollektivtrafikken: I dag presenterer vi Kolumbus bildeling

Innovasjonsprosjekter: Når bilen blir kollektiv

 

 

Innovasjon i tjenester og nye mobilitetsformer er en trend i tiden, og blant de som har kommet lengst i å se på denne helheten, er Kolumbus. Blant de nye tjenestene som har kommet til den siste tiden, er bildeling.

I senere tid har nye former for bilhold blitt utviklet og stadig mer populær. Folk ønsker fleksibilitet i hverdagen, og blant dem som virkelig har tatt dette innover seg, er Kolumbus.

Høsten 2019 ble derfor en bildelingspilot lansert i Stavanger. Etter to år med prøving og feiling, videreutvikling av konsept, forretningsmodell og tekniske løsninger, ble Kolumbus bildeling endelig lansert i oktober. Vi tok en prat med Mobilitetsutvikler i Kolumbus Espen Strand Henriksen for å lære mer om dette.

 

Espen Strand Henriksen
Espen Strand Henriksen. Foto: Kolumbus AS

– Så, hvem er du?

– Jeg har utdanning i markedsføring, og jobbet en del år i mediebransjen og med reklame før jeg kom til Kolumbus i 2015. Først som innleid konsulent, senere som fast ansatt. Min jobb her handler primært om konseptutvikling.

– Opprinnelig jobbet jeg med et prosjekt som het «HjemJobbHjem», og jeg har også vært borti litt andre prosjekter, i tillegg til at bildeling har tatt det meste av arbeidstiden de siste årene.

 

Bildeling: et kinderegg av gevinster!

Bilen har i hele etterkrigstiden vært en viktig del av nordmenns mobilitet. Når kollektivselskapene i stadig større grad nå går over til å bli moderne mobilitetsselskaper, er det vel kanskje også naturlig for dem å se på hvordan også bilene kan inkorporeres i deres tjenestetilbud? For Kolumbus ble det derfor naturlig å satse på bildeling, og bidra til etablering av et marked for dette i Stavanger-regionen.

– Bildeling er de fleste steder i Norge et umodent marked, også hos oss. Samtidig ser vi et stort potensial for at dette er et marked som vil vokse, og også bidra til utvikling av et mer helhetlig mobilitetstilbud. For oss i Kolumbus har det derfor vært viktig å bidra til etablering og utvikling av bildeling. Vi vil samarbeide med markedet, ikke konkurrere mot det, sier Strand Henriksen.

I tillegg til de forretningsmessige gevinstene man kan få ved å gå inn i nye markeder, og at mindre grad av privateide biler til fordel for bildeling også kan føre til at flere tar buss ved at kostnaden for den enkelte bilreise tydeligere kommer frem for folk, er det også en rekke samfunnsmessige gevinster knyttet til dette:

Når flere går fra å ha egen bil til å dele, spares det store arealer i norske byer og tettsteder. Videre er det bra for miljø og klima om færre biler produseres, og flere i noe større grad velger andre transportløsninger. Kanskje kan det også være folkehelsemessige gevinster gjennom at flere går og sykler der de i dag tar bil, og ikke minst har det en tydelig fordelingsmessig profil:

– Kolumbus bildeling benytter utelukkende elbiler. Slik bidrar vi også til å tilgjengeliggjøre det grønne skiftet for husholdninger som ikke har anledning til eller velger å prioritere kjøp av ny elbil.

Strand Henriksen forteller videre at Kolumbus tar liten økonomisk risiko i arbeidet, men har et ansvar for at samarbeidet mellom biloperatører, grunneiere og Kolumbus lykkes med å etablere tjenesten ut til innbyggerne. Kostnadene for Kolumbus dreier seg primært om noe markedsføring og utvikling av digital integrasjon. Dette henger blant annet sammen med i hvilken grad tjenesten er integrert i selskapet.

 

Hvordan fungerer Kolumbus bildeling?

Kolumbus eier ikke biler selv, men koordinerer markedet bestående av biloperatører, grunneiere og innbyggere. Bildeling har foreløpig det laveste nivå av integrasjon i selskapet, hvor informasjon om tjeneste og tilgjengelighet er synlig i Komlumbus’ egen app, mens selve bestillingen må foretas hos operatør. På sikt kan ikke Kolumbus utelukke at bildeling stiger i «integrasjonshierarkiet», hvert fall til nivå 2, hvor også bestillingen kan foretas i Kolumbus’ app, mens det forretningsmessige ennå ikke er integrert. Kommer man helt til nivå 3 – hvor Kolumbus blant annet har bysykkel i dag – er også det forretningsmessige fullt ut integrert.

Da både bil og areal og ladeinfrastruktur er satt ut til andre, handler Kolumbus’ rolle mye om å koordinere og sette operatør og grunneiere i kontakt med hverandre. Dette gir sistnevnte mye innflytelse på utviklingen av tilbudet; hvor skal delebilene være? Hvilket marked skal man rette seg inn mot? Er det utbygger av boligområder som ønsker seg delebiler, eller skal det være i et kontorbygg? Her ligger det også mye politikk: hvilke krav settes i reguleringsplaner?

Ifølge Strand Henriksen ser man hittil en tendens til at delebilene lokaliseres til strategiske punkter, som gjerne dekker både privat- og bedriftsmarkedet, og spør også om Stavanger kommune har mer tydelige mobilitetskrav til utbyggere i sine reguleringsplaner, all den tid etterspørselen blant grunneierne har vært klart størst i Stavanger.

 

Prosjektets utvikling

– Piloten fikk vi på plass høsten 2019, med Hyre som operatør. Etter en god start, gikk det litt tråere fra 12.mars 2020 av covid-årsaker, da piloten var veldig rettet mot arbeidshverdagen til ansatte. Likevel så vi potensialet, og fra i høst har Kolumbus bildeling vært et ordinært tilbud, foreløpig med to lokasjoner, men allerede nå i mars/april blir antall lokasjoner og antall biler mer enn doblet.

Et års tid etter pilotlansering, ble det jobbet sammen med Inventura for å videreutvikle konseptet, og etter en god dialog med både operatører og grunneiere ble det dannet en dynamisk innkjøpsordning. I ordningen man har landet på, setter Kolumbus lite krav til de grunneierne som ønsker å ha bildeling på sine arealer, og hvordan avtalen mellom dem og operatør blir, eksempelvis med tanke på kostnadsfordeling, avgjøres av de to partene selv.

Med innkjøpsordning på plass var grunnlaget lagt for å gå fra pilot til ordinær drift, og det med den fleksibiliteten man ønsket seg. Det var også viktig for Kolumbus at det utelukkende var kvalitet som skulle vektlegges i anbudene, ikke pris. Dette for å sikre god nok kvalitet i tjenesten, og med store og gode nok biler, til at det ville være et relevant tilbud også for de som trenger det.

 

Hva vil framtiden bringe?

Hva som skjer på vegen videre, er vanskelig å forutsi, men Strand Henriksen er optimist med tanke på at dette skal bli en suksess for Kolumbus, og at de kan bidra til å forenkle folks liv gjennom å tilby gode, miljøvennlige og fleksible mobilitetstjenester med kunden i fokus.

– Vi ser hele vegen på måter å forbedre oss på, og hvordan dette konseptet kan videreutvikles. Kanskje kan vi se til konsepter som Nabobil, hvor også privateide biler inkluderes i flåten som kan leies gjennom Kolumbus’ app? Kanskje kan man finne gode løsninger for samkjøring? Kanskje et tettere samarbeid med taxi-næringa? Mulighetene er mange. Men det må først og fremst være riktig for innbyggerne og markedet.

– Og ikke minst utfordrer vi også de andre kollektiv- og mobilitetsselskapene i Norge til å teste både bildeling og andre mobilitetsløsninger, og ikke minst å dele erfaringer med hverandre. Her har vi alle mye å lære av hverandre! Innovasjon skjer best i fellesskap.

 

 

Intervjuer: Håvard Sagbakken Saanum, Kollektivtrafikkforeningen

 

 

Les også:


Fremtidens kollektivtrafikk i Norge 2025
3. januar 2024

Kollektivløftet


Fremtidens kollektivtrafikk i Norge 2025
2. januar 2024

Mobilitet 2024: Usikre tider – sikker mobilitet?