De siste årene har kollektivtrafikken vært utsatt for kraftig kostnadsvekst, langt høyere enn inflasjonen og den statlig fastsatte prisstigningen for kommunal/fylkeskommunal sektor («kommunal deflator»).
Utfordringen blir særlig synlig når fylker fornyer sine busskontrakter. Mange kollektivselskaper opplever 20-50 prosent kostnadsvekst på å videreføre samme rutetilbud i nye kontrakter. Over tid er dette langt utenfor hva fylkeskommunene har mulighet til å dekke inn, med kutt i tilbudet som konsekvens mange steder.
For å få en bedre forståelse av bakgrunnen for den sterke prisveksten, har Kollektivtrafikkforeningen engasjert Transportøkonomisk institutt for å analysere årsakene i et felles kunnskapsgrunnlag.
Kostnadsvekst langt over generell prisvekst
TØI-rapporten dokumenterer at de samlede, årlige kostnadene ved å drive busstransport i perioden 2019-24 har økt med 5,1 mrd. kr, eller 4,1 mrd. kr i faste kroner. Det tilsvarer en kostnadsvekst på hele 50 prosent mellom 2019 og 2024.
«En så rask kostnadsvekst i løpet av få år er svært krevende, og særlig krevende for kollektivtrafikken som i betydelig grad er finansiert av offentlig tilskudd», sier Jørgen Aarhaug, prosjektleder på TØI.
Stor kostnadsøkning på innsatsfaktorer
Forskerne mener hovedårsaken til kostnadsveksten er at innsatsfaktorene, som arbeidskraft, materiell og verkstedtjenester, har blitt vesentlig dyrere, med en vekst langt utover inflasjon.
«Vi finner at hoveddelen av kostnadsveksten i bussbransjen kommer av at prisene på innsatsfaktorene, særlig busser, lånekostnader og verkstedtjenester har økt langt raskere enn inflasjonen generelt i samfunnet», sier Aarhaug.
Andre forklaringer som også spiller inn ifølge TØI, er:
- Endringer i både kvaliteten og strukturen på tjenestetilbudet som påvirker kostnadene, blant annet overgangen til elektriske busser og økt krav til infrastruktur
- Økt detaljering på kontrakter og tettere oppfølging av gebyrbestemmelser
- Strategisk budgivning fra operatører på enkelte større kontrakter som har ført til betydelige tap
- Utfordringer med rekruttering og høyt sykefravær blant bussjåfører
Sammensatte erfaringer med nullutslipp
Andelen elektriske busser har økt betydelig de siste årene, og regjeringen stiller nå krav om at alle busser (med unntak for klasse 3) skal være nullutslippsbusser. TØI-forskerne finner at elektrifiseringen av bussparken har en «sammensatt virkning» på kostnadsutviklingen.
På den ene siden er elbussene dyrere i innkjøp, og krever investeringer i infrastruktur og spesialisert vedlikehold, som særlig er en stor utfordring i distriktsområder. Samtidig er brukskostnaden per kilometer lavere, slik at driftskostnadene på store kontrakter i de større byene blir lavere enn med dieselbusser.
«Elektriske busser trenger ikke nødvendigvis å være dyrere enn dieselbusser på en gitt kontrakt, men de har en annerledes kostnadsstruktur», sier Jørgen Aarhaug.
Ulike initiativer i bransjen
De enkelte kollektivselskapene jobber aktivt med å redusere kostnadene, samtidig som det flere steder er gjennomført eller planlegges betydelige kutt i rutetilbudet for å håndtere kostnadsveksten.
Gjennom Kollektivtrafikkforeningen jobber selskapene samtidig med en rekke ulike initiativer for å håndtere kostnadene, i tett samarbeid med KS og NHO Transport, som organiserer bussoperatørene. Oppdatering av indekser for å få mer balanserte kontrakter, økt standardisering av anskaffelser, og samordning av offentlig betalt bestillingstransport, er eksempler på slike initiativer.
«Den kraftige kostnadsveksten i eksisterende og nye kontrakter er svært krevende å håndtere for kollektivselskapene og våre eiere. Denne rapporten gir god kunnskap og innsikt i de bakenforliggende årsakene, som er som er viktig for å kunne ta grep om utviklingen», sier Marit Leite, leder for Kollektivtrafikkforeningens Kontraktskomité og til daglig leder for anskaffelser i Ruter.
Behov for økt statlig finansering
Fra 2019 til 2024 har flere fylker kuttet til dels betydelig i ruteproduksjonen fra 2019 og 2024:
- Østfold: -16 %
- Buskerud: -10 %
- Nordland: -10 %
- Møre og Romsdal: -3 %
- Vestfold/Telemark: -2 %
- Finnmark: -2 %
Fylker som Rogaland, Vestfold, Telemark, og Møre og Romsdal forventer rutekutt som følge av fornyede busskontrakter. Bare i Oslo og Akershus har Ruter anslått at de mangler 370 mill. kr for å videreføre tilbudet i 2026.
«Alle i kollektivtrafikken jobber hardt med å omstille oss og få mest mulig kollektivtrafikk for pengene. Skal vi unngå store kutt og gi rom for å videreutvikle og styrke tilbudet sånn at flere kan reise kollektivt og miljøvennlig kutt i tilbudet rundt omkring i landet, er vi avhengig av at Stortinget bevilger økte rammer til kollektivtrafikken i årene fremover», sier Olov Grøtting, daglig leder i Kollektivtrafikkforeningen.
