- Les Kollektivtrafikkforeningens seks innspill til ny Nasjonal transportplan her
- Se Hallgeir Kvadsheim (kjent fra Luksusfellen på TV3) sin presentasjon i åpningssesjonen på Kollektivkonferansen 2023.
Norske husholdninger bruker 252 mrd. kroner på transport hvert år. Bare bolig tar større andel av budsjettet til deg og meg. Rundt 200 mrd. bruker vi på privatbil, hvorav hele 60 mrd. brukes på bil nr. 2. Avhengig av biltype og bruksmønster koster det årlig fort rundt 100.000 kroner å eie og bruke en bil. Til sammenlikning bruker vi bare fem prosent av transportbudsjettet på kollektivbilletter.
– Det er svimlende summer. Transportpolitikken forutsetter at svært mange må bruke store deler av sin privatøkonomi til å betale for privatbil, for å kunne delta i samfunnet. Vi mener dette kan gjøres langt billigere hvis vi reiser mer sammen og deler mer på transportmidlene, sier Olov Grøtting, daglig leder i Kollektivtrafikkforeningen.
I tråd med «alle» faglige råd
Dette er også anbefalingen fra nær sagt «alle» faglige instanser:
- Miljødirektoratet peker på reisemiddelskift fra privatbil til kollektivtrafikk som et av de mest virkningsfulle klimatiltakene vi har.
- Klimautvalget 2050 skriver at transportpolitikken må begrense etterspørsel etter mer transport, legge opp til ressurs- og energieffektive løsninger, og mer deling.
- Transportetatenes utredning «Klimabaner» i grunnlagsarbeidet for Nasjonal transportplan viser at det er mulig å nå målet om 55 % klimakutt innen 2030, forutsatt bl.a. kraftig økt kapasitet i kollektivtrafikken.
Et nasjonalt kollektivløft
Vi vet mye om hva som fungerer. Se for eksempel til Tromsø, som nylig har signert en byvekstavtale, og som har opplevd en kraftig forbedring av kollektivtilbudet de siste årene. Gjennom økt kollektivtilbud, lavere kollektivpriser og innføring av bompenger har antall kollektivreisende økt med over 40 % på få år, samtidig som biltrafikken har gått ned.
– Hele landet trenger mer av dette. Utfordringen er at det koster penger. Derfor trenger vi et nasjonalt kollektivløft, som gir forutsigbarhet og handlingsrom til betydelige utvidelser av kollektivtilbudet over hele landet, sier Olov Grøtting.
Kollektivtrafikkforeningens forslag er å gradvis øke den statlige finansieringen av buss, båt og bybane med ca. 4 mrd. kroner hvert år, opp til samme nivå som det samlede fylkeskommunale tilskuddet.
En positiv spiral
Gjennom et kollektivløft kan innbyggerne potensielt spare store utgifter til å eie egen bil, noe som igjen kan gi økte inntekter til kollektivtrafikken. Blir kollektivtilbudet for eksempel så godt at 25 % av de med bil nr. 2 kvitter seg med den, vil norske husholdninger spare hele 16 mrd.
– En enkel regneøvelse viser at om folk sparer halvparten av dette, og bruker halvparten på kollektivtrafikk, vil det gi en dobling av billettinntektene til kollektivtrafikken. For buss, bane og delingsmobilitet er dette store summer sammenliknet med dagens inntekter. Det vil investeres i et enda bedre tilbud, som igjen kan gjøre at enda flere kan klare seg uten bilen, sier Olov Grøtting.
Vi må organisere oss smartere
Kollektivtrafikkforeningen foreslår også en rekke andre grep. Et av forslagene er å utvide samfunnets verktøykasse til å organisere og styre mobilitetsmarkedet til det beste for innbyggerne, i tett samarbeid med en innovativ bransje.
– På den måten kan vi sikre at elsparkesykler, bildeling og andre delte mobilitetstjenester, blir en fullintegrert del av et offentlig mobilitetstilbud, sier Olov Grøtting.
Det finnes også flere lavthengende frukter. I byer og tettsteder over hele landet står bussen i bilkø. Det skaper frustrasjon hos de reisende, og gjør at både kollektivselskapene og samfunnet taper store summer.
– Ved å prioritere veiareal fra bil til kollektiv, og ta i bruk nye teknologiske løsninger som automatisk trafikkontroll for å håndheve kollektivprioritering, variabel skilting og andre innovative løsninger, kan kollektivtrafikken raskt bli langt mer attraktiv, sier Grøtting.
Kollektiv-Norge står klare
I disse dager møtes verdens ledere til et nytt klimatoppmøte for å få fart på gjennomføring av Parisavtalen. Samtidig forhandler regjeringen og SV om neste års statsbudsjett, og vi ligger langt på etterskudd med klimamålene i Norge.
– Heldigvis er det er fullt mulig å skape en enklere og langt rimeligere reisehverdag for deg og meg, og oppfylle våre nasjonale klima- og bærekraftsmål, på en langt mer kostnadseffektiv måte enn i dag. Men da må politikerne ta nye grep for å få transportpolitikken ut av luksusfellen, sier Olov Grøtting
