Bakgrunnen for prosjektet er Koronapandemien som ble starten på en krise, som har preget hele samfunnet og hele kollektivbransjen sterkt siden mars 2020.
Bransjen hadde en stor opptur i mange år før dette, og så lyst på framtida. Men dette var før Covid-19. Det skulle vise seg at veien var svært kort for kollektivbransjen fra å bli beskrevet som løsningen på miljø- og samfunnsproblemer, til at myndighetene i pandemien frarådet folk på det sterkeste å reise kollektivt for å unngå smitte. Dette førte til at 70 – 80 % av kundene i mars 2020 ble borte umiddelbart, og i perioder lå inntektstapet på 90 %. Situasjonen er bedret, men det er fortsatt langt færre reisende og lavere inntekter enn tidligere.
Gjennom koronapandemien ble det et tydelig skift i folks reisevaner, og det ble etter hvert tydelig at når vi ser utgangen av koronapandemien vil vi ha en ny hverdag, sannsynligvis med færre reisende til å begynne med. Høsten 2020 vedtok styret å gjennomføre et større prosjekt for å søke å finne «Målbildet for den nye normalen». Arbeidet som pågikk fram til påske, endte i en scenariorapport med 4 ulike scenarioer. Formålet ved å systematisere, forstå og enes om ulike fremtidsscenarioer og underliggende drivere er å styrke våre medlemmers evne til å ta gode, informerte strategiske beslutninger. Scenarioene skal brukes som verktøy og kunnskapsunderlag i videre strategiske prosesser og diskusjoner hos våre medlemsorganisasjoner. I tillegg vil scenarioene benyttes til å enten validere eksisterende strategi, utvikle ny strategi eller overvåke omverdenen. Se mer om arbeidet med rapporten «Fremtidens kollektivtrafikk i Norge 2025» her og les selve rapporten her.
Underveis i koronapandemien har det vært viktig for storsamfunnet å opprettholde kollektivtrafikken som samfunnskritisk funksjon. Myndighetene har derfor kompensert tapte billettinntekter så langt i pandemien. Regjeringen har uttalt at de vil kompensere så lenge pandemien pågår, men deretter vil kompensasjonen fases ut. Det er svært sannsynlig at billettinntektene vil være langt lavere ved utgangen av pandemien enn før den inntraff. Dagens krisekompensasjon må derfor avløses av en langsiktig bærekraftig finansiering.
Når kompensasjonen faller bort, og inntektstapet fortsatt er stort må det derfor settes i verk tiltak, og man kan tenke seg i hovedsak tre ulike tiltak for å møte denne utfordringen:
- Redusere kostnader.
Reduksjon av kostnader betyr først og fremst å redusere tilbudet. Det kan føre til en negativ spiral, som fører til enda færre reisende. Bransjen kjenner godt dynamikken der man øker tilbudet og frekvensen, og antallet kunder øker. I denne sammenhengen kan det motsatte inntreffe, vi får et dårligere tilbud som fører til færre reisende. Det kan bli vanskelig å snu en slik utvikling, og den vil virke negativt på nasjonens mulighet til å levere på klima- og miljøforpliktelsene. Det vil også bety en negativ utvikling i samfunnsnytten, ved at kundegrupper som ikke har andre muligheter til å reise ikke lenger har et tilbud. Dette vil ikke være en del av prosjektet.
- Øke inntektene.
Dersom man skal opprettholde tilbudet, vil det viktigste tiltaket være å øke inntektene. Kollektivbransjen ønsker derfor å finne alle de inntektspotensialer som måtte finnes. Vi ser for oss at det kan være ulike måter å øke inntektene på, noe vi også kommer tilbake til nedenfor. Vi ønsker å se på:
- Økte inntekter for dagens kjernevirksomhet.
- Nye forretningsmodeller med nye integrerte tjenester.
- Løse samfunnsutfordringer gjennom økt samfunnsnytte.
For å sikre finansiering av kollektivtrafikken må vi tydeliggjøre nytten til kollektivtrafikken, og vise hvilke samfunnsutfordringer den bidrar til å løse. Det må resultere i at dagens krisekompensasjon avløses av en langsiktig og bærekraftig finansiering. Vi må samtidig jobbe for å øke samfunnsnytten, og ønsker å utforske vår hypotese om at det er mulig å se kollektivtrafikken i sammenheng med andre offentlige oppgaver for å maksimere finansieringen av velferd.
Prosjektet skal identifisere områder våre medlemmer har mulighet til å jobbe videre med. Områdene skal beskrives slik at det er raskt å avgjøre om det er ønskelig å arbeide videre med dem. Som beskrevet i punkt 3.2 og 3.3 over, skal det gi oversikt over de ulike mulighetene som finnes for økte inntekter, samt hva som skal til for å sikre nødvendig langsiktig finansiering fra myndighetene for den viktige tjenesten kollektivtrafikk.
Kollektivtrafikkforeningen er veldig fornøyd med at vi har fått hele fem gode tilbydere i vår forespørsel om prosjektledelse til prosjektet Inntektssikring i kollektivtrafikken.
