Selvkjørende busser som ruller rundt i gatene uten sjåfør høres kanskje ut som tatt ut fra en science fiction-film – eller i beste fall noe som ligger ganske mange år inn i framtiden. Slik er det ikke nødvendigvis. Stadig flere bilprodusenter har i årevis lekt med tanken om selvkjørende biler, og Tesla-gründer Elon Musk er blant dem som har vært høyt på banen med lovnader om at dette snart skal bli en realitet.
Så raskt som enkelte optimister har spådd, går nok ikke utviklingen; drømmen om at vi alle skal ha selvkjørende bil, ligger nok fortsatt et godt stykke inn i framtida. Likevel har flere kollektivselskaper i flere år testet mulighetene for selvkjørende busser. Blant disse finner vi Brakar, som var først ute i verden med autonome busser som fullintegrert del av kollektivtrafikken. Vi har tatt en prat med prosjektleder Johan Sigander – om både dette og andre spennende mobilitetsprosjekter i Buskerud han er involvert i.
– Aller først, hvem er egentlig du, Johan, og hva er din rolle i dette?
– Som du hører, så er jeg svensk, og før jeg kom til Brakar for seks år siden jobbet jeg med global logistikk i mitt hjemlands stolthet; Volvo. I Brakar jobber jeg derimot med strategisk planlegging, og er blant annet prosjektleder for de selvkjørende bussene.
– Hvordan var den overgangen?
– Å gå fra å sørge for at forsyninger kommer fram til en fabrikk, til å jobbe med kollektivtrafikk og mobilitet, var selvsagt en betydelig overgang. Samtidig handler det jo i bunn og grunn om mye av det samme; å frakte noe eller noen raskt og effektivt fra A til B.
Hvorfor selvkjørende busser?
Men hva var egentlig bakgrunnen for at Brakar begynte å satse på selvkjørende busser? Svaret finnes i en rapport som Brakar lagde sammen med Multiconsult i 2018. Der analyserte de kollektivtilbudet i Kongsberg, og kom med mulige løsninger på mobilitetsutfordringene der. Blant disse, var ideen om autonome busser.
– Rapporten utfordret oss på om det var mulig å tenke nytt. Hvorfor ikke ta i bruk ny teknologi som både kunne utvikle mobilitetstjenestene og kutte driftskostnadene?
Allerede i oktober samme år var den første selvkjørende testbussen på plass i Kongsberg.
– Men én ting var om teknologien i teorien ville fungere. Et annet og mye viktigere spørsmål, var hvor godt teknologien fungerte i trafikken, og med passasjerer i ordinær rutetransport.
Kunde og sikkerhet i fokus
Sigander er tydelig på at for Brakar så har ny teknologi aldri vært et mål i seg selv, men heller et verktøy for å gjøre tjenestene bedre for kundene. Da er det viktig at kunden alltid er i fokus. At teknologien fungerer i samhandling med kunden. Og ikke minst at sikkerheten ikke bare er på plass, men også at ting oppleves trygt for passasjerene.
– Vår tanke er at teknologi skal tilpasses kunden, ikke motsatt. Det innebærer at det er de reisendes ønsker og behov som skal være driveren av teknologiutviklingen og styre de valgene vi som selskap tar.
For at kundene faktisk skulle være i fokus, ønsket Brakar å ha dem med på laget helt fra oppstarten av prosjektet. Kundene skulle brukes som «testpiloter», og det tok heller ikke lang tid før den selvkjørende bussen var blitt en integrert del av kollektivtilbudet i Kongsberg som Linje 450.
Men hvordan har folks respons vært? Har de vært skeptiske, syntes det har vært spennende og kult – eller har de ikke hatt noen særlig oppfatning om det?
– Vi har fått gjennomført en spørreundersøkelse blant våre passasjerer, og vi er godt fornøyde med å kunne si at folk er svært positive og at de jevnt over føler seg svært trygge om bord. Det har vært viktig for oss.
Hittil har 8000 passasjerer reist med Brakars autonome busser, og den nevnte spørreundersøkelsen viste også at hele 95 % av Kongsbergs befolkning hadde hørt om den, og en majoritet i befolkningen hadde stor tro på at dette var framtida. Med så solide tall er det mye som tyder på at selvkjørende busser er kommet for å bli.
Et viktig bidrag til eldremobilitet?
– Kanskje særlig positivt synes vi det er at mange eldre har valgt å teste dette. Rent intuitivt kunne man kanskje tro at de var mest skeptiske til slik ny teknologi, men både i Kongsberg og Drammen har de vært veldig positive og nysgjerrige, og har syntes det var hyggelig og stas å teste selvkjørende busser.
Med tanke på at disse selvkjørende bussene er betydelig mindre enn ordinære busser, kan de også i større grad brukes i trange gater, og Brakar har blant annet kjørt dem på torg og i gågater. Slik bidrar dette også til økt eldremobilitet, siden bussene da stopper enda nærmere der den reisende skal, og særlig på vinteren når det er glatt ute er dette et positivt bidrag.
Et spørsmål som gjenstår, er dog hva som skjer når verten om bord gradvis fases ut. For hittil har det stort sett vært kjørt med en ansatt om bord for å overvåke driften. Det er mulig dette har bidratt til å øke folks opplevelse av trygghet.
Neste steg
Etter tre års drift, ble prosjektet i Kongsberg avslutta før jul. Nå var det på tide å teste bussene i mer urbane omgivelser, og fra august 2021 har det gått selvkjørende busser i sentrum av Drammen. Her er gatene mer trafikkert, det er gågater og torg, og trafikkbildet er rett og slett mer komplekst enn i Kongsberg.
– Dette gir nyttige erfaringer på vegen videre. Vi ser at det er fortsatt langt igjen før alt fungerer slik det bør. For eksempel håndterer bussen iblant trafikkbildet litt for tregt, noe som får utslag i at den stadig må stoppe for å «tenke seg om» f.eks. ved forbikjøringer, sier Sigander, som presiserer at sikkerheten tross dette er godt ivaretatt.
Men selv om det fortsatt er en del driftsutfordringer, og det faktum at teknologien nok ikke har utviklet seg så raskt som man håpet, er Sigander og Brakar godt fornøyde og ser stadig fremgang. Blant annet har de i vinter begynt å håndtere både vikeplikt, feilparkerte biler, og andre uforutsette situasjoner.
– Hva tror du fremtiden vil bringe? Er det dette som vil prege den, eller vil de tradisjonelle bussene med en «menneskelig sjåfør» fortsatt være hovedregelen?
– Det er selvsagt vanskelig å si sikkert. Vi tror denne teknologien kan være konkurransedyktig innen 10-20 år, og da være både billigere i drift og mer fleksibel enn dagens busstransport. Før det, vil busstilbudet åpenbart i stor grad være som før. Men etter det kan det godt tenkes at vi alle i stor grad vil reise rundt med autonome busser.
– Hva skal i så fall til? Hvordan kan autonomi revolusjonere måten vi reiser på?
– Det handler selvsagt i stor grad om teknologiutvikling, og at både vi og andre tør å teste den ut, og sammen med kundene bidrar til innovasjon og utvikling. Men kanskje vel så viktig, er det å få riktig infrastruktur på plass både digitalt og med veger som egner seg for selvkjørende kjøretøy med prioritering av kollektivtrafikk framnfor biltrafikk. Da er tett samarbeid med blant annet kommuner, fylkeskommuner og Vegvesenet avgjørende.
I tillegg til autonome busser, var mer bestillingstransport en tydelig anbefaling som fremtidsrapporten ga Brakar i sin utredning av mobilitetstilbudet i Kongsberg. Dette har ført til etableringen av bestillingstilbudet «HentMeg», et konsept som først ble prøvd ut av Kolumbus i Sauda. Det kan bli en fin måte å nå nye kundegrupper på, og utvikle mobilitetstilbudet til det beste for de reisende.
Bestillingstransport er åpenbart et viktig ledd i moderne mobilitetstilbud, og det som er ekstra spennende med disse to prosjektene, er om de kan sys sammen til selvkjørende bestillingstransport.
– Det høres kanskje ut som science fiction, men dette er faktisk noe vi allerede har testet ut i Teknologiparken i Kongsberg uten en vert i bussen, og vi håper å teste den mer operativt i Drammen innen få år. Her ligger det nok mange framtidsløsninger – men det er lenge igjen til dette er ferdig utvikla!
På kortere sikt jobber Brakar hvert fall videre med autonome busser, med mer testkjøring i Drammen nå i 2022, hvor de i stadig større grad vil kjøre uten vert om bord, og forhåpentligvis teste ut en større buss i 2023. Det blir spennende å følge utviklingen videre!
Her kan man lese mer om utprøvingen med selvkjørende busser