Innovasjonsprosjekter: Digitalisering og ny mobilitet

I dag presenterer vi Skyss og leder for deres avdeling nye mobilitetstjenester, Kari Steinsland.

Innovasjonsprosjekter: Digitalisering og ny mobilitet

Innovasjon og utvikling av nye mobilitetstjenester er satt i førersetet i senere år, med mange små og store nyvinninger, og de endringer og forbedringer i kundetilbudet dette fører med seg. Vi tok en prat med leder for nye mobilitetstjenester i Skyss, Kari Steinsland, for å høre om hva de holder på med, og for å bli bedre kjent med et av menneskene som jobber med nettopp innovasjon og mobilitet.

Kari Steinsland har utdannelse innen økonomi og innovasjon fra Trondheim Økonomiske Høgskole, BI og NHH, og har jobbet fem år i Skyss.

– Jeg har ingen bakgrunn fra mobilitetsbransjen, og jobbet i DNB til jeg begynte i Skyss. I DNB jobbet jeg blant annet med utvikling av kundetjenester, digitalisering og strategiske endringsprosesser, noe som har vært nyttig erfaring i min nåværende jobb i Skyss.

Kari har lang og variert erfaring fra bank og forsikring, og det var på sett og vis en fortsettelse på dette – tall og statistikk – som var hennes inngang til Skyss, da hun ble ansatt for å jobbe med data, datavarehus og analyse. Men så skjedde det som ofte skjer; etter en stund blir man lysten på å prøve noe nytt, samtidig som organisasjoner forandrer seg, og nye muligheter dukker opp. Og da Skyss i forbindelse med etablering av Vestland fylke opprettet en ny avdeling – avd. mobilitetstjenester – så var det med Kari Steinsland som leder.

– Med ny jobb og nye arbeidsoppgaver jeg ikke kjente så godt, samt en bransje som sto overfor store endringer, følte jeg behov for å få faglig påfyll.

Hun bestemte seg derfor å ta et masterprogram på NHH innen innovasjon og nye forretningsmodeller.

– Det var så absolutt verdt det! Det ga både faglig input og ny inspirasjon, og har nok hatt stor betydning for Skyss sitt arbeid med innovasjon.

 

Ny avdeling – nye muligheter?

At avdelingen er nyopprettet betyr selvsagt ikke at Skyss først i 2019 begynte arbeidet med innovasjon, det er bare et signal på at dette er noe som får økt fokus og mer plass i organisasjonen, selv om det fortsatt er mye å gå på:

– Satt på spissen er Skyss hovedsakelig en driftsorganisasjon og få personer jobber med utvikling av ny mobilitet. I likhet med det meste av kollektivbransjen i Norge har Skyss en ny strategi der bærekraftig mobilitet er satt i fokus.  Vi opplever også at det er stor politisk vilje til endring og utvikling, men som alle kjenner til er det fortsatt krevende å prioritere mellom mange og ulike oppgaver. Min opplevelse er at økt satsning på innovasjon er helt nødvendig for at fylkeskommunen og Skyss skal evne å bidra i den omstillingen samfunnsutfordringene krever.

Steinsland forteller videre at pandemien hadde både positive og negative sider ved seg, når det gjelder innovasjonsarbeid; mens en del pågående prosjekter stoppet opp, ble samtidig behovet for nytenkning synliggjort og aktualisert i det en ny hverdag etablerte seg. Ikke bare ble det der og da behov for midlertidige løsninger når det gjelder drift, men nye reisemønstre ble også en driver for nye mobilitetsløsninger.

Blant tingene Skyss og avdeling mobilitet har jobbet med de siste par årene, finner vi blant annet videreutvikling og modernisering av betalingsløsninger på nett, på holdeplasser og om bord i buss og båt. I kommende år vil Skyss lansere ny løsning for billettkjøp for bedrifter, kundesenter og skoleskyss.

Skyss har fått på plass betaling med kort om bord i kjøretøy i hele Vestland og snart blir betalingskort også billettbærer for Skyss sine kunder. Skyss har også startet med digital bestillingstransport og gjennomført en pilot for autonom buss – noe som fremhever at man i innovasjonsarbeidet både må tenke stort og radikalt nytt, men også huske de små detaljene som er avgjørende for at systemet skal fungere.

 

Digitalisering av kollektivsektoren

– Automatisering og digitalisering er sterke drivere for vårt endringsarbeid. Det å få på plass en digital plattform egnet for fremtiden, ta i bruk kunstig intelligens, ytterligere digitalisering av transport – og ruteplanlegging, bedre og mer personifisert og relevant informasjon ut til kundene er eksempler på sentrale oppgaver som er avgjørende for å lykkes i tiden framover.

– Gjennom digitalisering kan vi i større grad skreddersy tilbudet til kunden, ved at det blir enklere å koordinere ulike tilbud, og at reiseplanleggingen for den enkelte blir mye enklere. Det blir spennende å se hvordan dette kan føre til bedre samkjøring mellom det tradisjonelle rutetilbudet, bestillingsreiser og mikromobilitet.

 

Ny mobilitet

Men det er ikke bare innen digitalisering og bruk av data Skyss jobber med innovasjon. I Bergen er Skyss en del av MUST – kort for «mobilitets-laboratorium for utvikling av smarte transportløsninger». MUST er et nettverk og et prosjekt som er finansiert gjennom tildeling fra Samferdselsdepartementet, Bergen kommune, Vestland fylkeskommune og Statens Vegvesenet.

I MUST jobber de ulike deltagerne sammen på tvers av organisasjoner for felles læring. Akademia og næringsaktører inviteres til workshops og deltar i aktuelle prosjekter. Dette gir gode løsninger for Bergen og omegn, men kan også gi generell innsikt til bransjen. Regulering av elsparkesykler i Bergen, digital bestillingstransport og autonome busser er blant prosjekter som MUST har bidratt inn i.

Steinsland forteller at utviklingen av ny mobilitet gjør at man både må tenke mer nytt i bransjen, og at også dynamikken mellom offentlige og private aktører blir annerledes.

– Vi er nødt til å tenke helhetlig, og se på sammenhengene. Bil er for eksempel en del av løsninga for framtidens mobilitet, ikke et problem for kollektivtrafikken. Det samme med mikromobilitet. Og det er da viktig at vi som en offentlig aktør stimulerer markedet – ikke ødelegger det.

 

Samarbeid er nøkkelen til suksess

– For oss i Skyss er det helt avgjørende med tett samarbeid på tvers i bransjen. Slik tror jeg det er for de aller fleste. Både fordi vi alle blir best når vi kan lære av hverandre, dele gode ideer, og sikre erfaringsutveksling. Men også fordi de fylkeskommunale administrasjonsselskapene i stor grad har samme samfunnsoppdrag men er for små hver for seg, til det store endringsarbeidet som skal gjøres.

Hun trekker fram samarbeid i bransjen rundt store, elektriske hurtigbåter og samarbeid rundt felles billettløsløsninger som viktige eksempeler på samarbeidsområder. Samarbeid og standarisering bidrar både til enklere løsninger for kundene og det bidrar til mer effektiv administrasjon for mobilitetsaktørene.

Les også:


Fremtidens kollektivtrafikk i Norge 2025
3. januar 2024

Kollektivløftet


Fremtidens kollektivtrafikk i Norge 2025
2. januar 2024

Mobilitet 2024: Usikre tider – sikker mobilitet?