Les den nye rapporten her.
Det er Stakeholder AS som har laget utredningen på oppdrag fra Kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Analysene omfatter nytten for de som reiser kollektivt i form av mindre tidsbruk og sparte kostnader, reduserte kostnader knyttet til blant annet ulykker, støy, lokal luftforurensning og klimagassutslipp, samt gevinster fra mindre behov for veiutbygging og økt produktivitet i byområdene.
Svært høy samfunnsnytte sammenliknet med andre samferdselstiltak
Beregningene viser at offentlig av midler til kjøp av kollektivtrafikktjenester har en netto nytte per brukte krone på mellom to og tre kroner. Tallene er oppsiktsvekkende høye sammenlignet med andre samferdselsinvesteringer, som ofte har en netto nytte per krone på mellom minus 1 og null, som betyr at de påfører samfunnet betydelige tap når de realiseres.
Til sammenlikning har Statens vegvesen vurdert sin utbyggingsportefølje i Nasjonal transportplan til å ha en negativ netto nytte på samfunnet på minus 0,66 kroner, mens Nye veiers portefølje av veiprosjekter er anslått å ha en negativ netto nytte på minus 0,19 kroner per budsjettkrone i gjeldende NTP. Beregningene er ikke helt sammenlignbare, men illustrer godt fordelen av kollektivtrafikken.
Størst nytte i byene, men positiv nytte i alle fylker
Analysen viser dermed at kollektivtrafikken ikke bare er et transporttilbud, men en svært lønnsom investering i mobilitet, arealbruk, klima og verdiskaping. Å flytte flere reisende over på kollektive løsninger er en effektiv måte å utnytte eksisterende infrastruktur; det redusere ulike skadekostnader; og tar vare på natur, dyrket mark og annet areal. Samfunnsnytten er størst i storby- og byområdene, men utredningen viser at samfunnsnytten av kollektivtransporten er positiv i alle fylker i Norge.
Skoleskyss gir stor samfunnsnytte
Skoleskyss er en lovpålagt oppgave og gjør at foreldre slipper å organisere egen transport. Skoleskyss utgjør rundt 8 % av alle kollektivreiser i Norge. En tilleggsberegning viser hva samfunnet sparer ved skolekjøring med buss sammenlignet med foreldrekjøring: Oslo/Akershus har høyest brukernytte i kroner, men spredtbygde fylker får relativt mer nytte per reise mot alternativet foreldrekjøring som antas være det mest relevante alternativer i mange tilfeller. Dette understreker at skoleskyss har stor samfunnsøkonomisk betydning, og utgjør en viktig del av transporten i fylker som f.eks. Innlandet og Nordland.
Økt fremkommelighet kan gi milliardgevinst
Analysen viser også hvor stor betydning fremkommelighet har. Farten bussen eller et annet kollektivtransportmiddel kan holde, betyr mye for dem som reiser. Basert på tidskostnader har Stakeholder beregnet at 1 min redusert reisetid ombord på en buss gir 892 mill. kr mer i nytte for de reisende med buss. Dersom gjennomsnittsfarten for buss økes med ti prosent på landsbasis, kan nytten øke med om lag 1,2 milliarder kroner.
Sparer store klimautslipp
Kollektivtrafikkens bidrag til reduserte utslipp fra bruk av kjøretøy i Norge er beregnet til 229.000 tonn. Redusert behov for bygging av veier er beregnet til 292.000 tonn, hvorav halvparten antas å oppstå innenfor landet grenser, slik at bidraget til reduserte utslipp i Norge er 375 tusen tonn.
Rapporten viser at utslipp fra produksjon av nyregistrerte biler nå er like stort eller større enn utslipp fra bilparken i Norge, og er cirka 3,5 millioner tonn årlig. Det er grunn til å tro at kollektivtransporten bidrar til lavere bilhold, basert på utviklingen i biltettheten i kommuner som deltar i byvekstavtalene. Dette gir et viktig tillegg til reduserte globale klimagassutslipp fra produksjon av biler på anslagsvis 348.000 tonn.
Kommentar fra Kollektivtrafikkforeningen
– Kollektivtransporten gjør hverdagen enklere for tusenvis av mennesker over hele landet, reduserer belastningen fra biltrafikken og gjør at vi kan bruke både offentlige midler og knappe arealer mer effektivt. Når fellesskapet investerer i et bedre kollektivtilbud, får vi betydelige verdier tilbake, sier Olov Grøtting i Kollektivtrafikkforeningen.
Hovedtall i rapporten
Tabell 1 Nøkkeltall
| Lav | Sentral | Høy | |
| (mill. kr) | (mill. kr) | (mill. kr) | |
| Brukernytte* | 42 663 | 55 581 | 64 079 |
| Ulykker | 75 | 108 | 140 |
| Slitasje | 40 | 57 | 75 |
| Støy | 337 | 482 | 626 |
| NOx | 169 | 242 | 315 |
| Vegstøv | 215 | 307 | 400 |
| Direkte klimagassutslipp | 225 | 322 | 418 |
| Indirekte klimagassutslipp | 342 | 489 | 636 |
| Samlet nettonytte | 44 068 | 57 588 | 66 688 |
| Nettonytte per budsjettkrone | 1,74 | 2,27 | 2,63 |
| Nettonytte per budsjettkrone** | 2,03 | 2,65 | 3,07 |
| *Inkludert lav og høyeste verdi fra sensitivitetsanalyse for å vise spenn
**Kun jernbanereiser som gjelder helintegrerte byområder |
|||
Figur 13 Utslipp fra produksjon av nybilsalget i Norge i 2025 var større enn utslipp fra bruken av bilparken. Kilde SSB og egne beregninger
