TØI forventer fortsatt kostnadsvekst i kollektivtransporten

Hva vil det koste å videreføre dagens kollektivtilbud i årene fremover, og hvor mye vil det koste å bygge det ut i tråd med nasjonale klimamål? En ny rapport fra TØI utarbeidet på oppdrag for Kollektivtrafikkforeningen analyserer ulike kostnadsscenarier frem mot 2028 og 2035.

TØI forventer fortsatt kostnadsvekst i kollektivtransporten

Dersom dagens bevilgninger til busstrafikken videreføres i faste priser, vil kollektivtilbudet måtte bygges ned fram mot 2035. Skal dagens tilbud opprettholdes, må bevilgningene økes betydelig. Skal kollektivtrafikken samtidig bidra med sin tiltenkte rolle for å nå Norges klimamål, må ressursinnsatsen mer enn dobles.

Det går fram av rapporten Scenarioer for kollektivkostnader 2028 og 2035, skrevet av Jørgen Aarhaug, Cyriac George, Andreas K. Tveit og Fitwi Wolday. Rapporten analyserer hvordan kostnader og ruteproduksjon i busstransporten kan utvikle seg fram mot 2035, basert på historisk kostnadsutvikling og framskrivinger av sentrale innsatsfaktorer.

Kostnadene vokser raskere enn inflasjonen
Bakgrunnen for analysen er at kollektivtrafikken har kommet økonomisk dårligere ut etter pandemien enn mange andre sektorer. Prisene på innsatsfaktorene som brukes i produksjon av busstjenester har økt mer enn den generelle prisveksten i samfunnet. Forskerne har analysert utviklingen for kostnadskomponenter som lønn, energi, materiell og kapitalutgifter, og kombinert dette i en modell basert på representative kontrakter for diesel- og elbussdrift. Beregningene viser at kostnaden per rutekilometer vil øke med om lag ti prosent fra 2025 til 2035, selv når tallene justeres for inflasjon.

– Selv om bussene blir elektriske, forsvinner ikke kostnadsutfordringen. De samlede kostnadene fortsetter å vokse raskere enn det dagens budsjetter legger opp til, sier Jørgen Aarhaug.

Dagens bevilgninger gir redusert tilbud
I ett av scenarioene analyseres konsekvensene av å videreføre dagens bevilgningsnivå i faste priser. Resultatet er at ruteproduksjonen gradvis må reduseres. I 2035 vil samlet produksjon være om lag ni prosent lavere enn i dag dersom kostnadsveksten ikke kompenseres. Ifølge rapporten innebærer dette at kollektivtrafikken vil få stadig vanskeligere for å opprettholde konkurransekraften mot bilen.

Krever økte bevilgninger å opprettholde dagens tilbud
Et annet scenario tar utgangspunkt i at dagens tjenestetilbud skal opprettholdes i takt med befolkningsveksten. Da anslår forskerne at kostnadene må økes med om lag 5 prosent allerede i 2028 og med 15,6 prosent innen 2035.

– Skal kollektivtrafikken beholde dagens rolle i transportsystemet, må tilbudet økes betydelig, sier Aarhaug.

Klimamålene krever en kraftig oppskalering
Det mest omfattende scenarioet undersøker hva som kreves dersom bussene skal spille den rollen som er lagt til grunn i norske klimamål. Her er det lagt til grunn at personkilometer med buss skal øke med 70 prosent fram mot 2035, i tråd med Miljødirektoratets Klimatiltak i Norge-rapport fra 2026. I hovedalternativet viser beregningene at dette vil kreve en produksjonsøkning på 87,5 prosent og en samlet kostnadsøkning på rundt 134 prosent sammenlignet med 2025.

Forskerne understreker at dette forutsetter både økte bevilgninger og kraftigere tiltak for å begrense biltrafikken. Og presiserer videre at dette dreier seg om bruttokostnader, inntekter fra økt billettsalg, og økte overføringer fra bilister som følge av mer restriktive tiltak, er ikke tatt med.

– Rapporten viser at det er stor avstand mellom dagens politikk og de målene som er satt for kollektivtransportens rolle i klimapolitikken, sier Aarhaug.

Behov for politiske prioriteringer
Rapporten konkluderer med at det blir nødvendig å gjøre tydelige politiske prioriteringer for kollektivtrafikkens rolle i framtidens transportsystem. Uten økte ressurser vil tilbudet måtte reduseres. Samtidig vil klimamålene kreve både større investeringer i kollektivtransporten og sterkere restriktive tiltak mot bilbruk, enn det det så langt har vært politisk støtte for. Forskerne peker også på at kvalitetsforbedringer i kollektivtilbudet vil være nødvendige dersom kollektivtransporten skal ta en større del av framtidens transportvekst.

Behov for langsiktig plan
Kostnadsscenariene understreker behovet for en langsiktig plan for økt finansiering om den fylkeskommunale kollektivtransporten skal kunne bidra til å nå nasjonale transport- og klimamål.

– Det har aldri vært flere reiser med kollektivtransport i Norge enn i 2025. Det er gledelig, men den sterke kostnadsveksten er en stor bekymring i mange fylker. Skal vi klare å utvikle et enda mer attraktivt kollektivtilbud over hele landet i årene fremover, trenger vi en langsiktig plan for økt statlig finansiering av kollektivtransporten, sier Olov Grøtting, daglig leder i Kollektivtrafikkforeningen.

 

Hovedfoto: Ruter As / Nucleus Øyvind Ganesh Eknes

Les også: