(Foto: Farte / Per Stian Johnsen)
Regjeringen har varslet at ny Nasjonal transportplan for perioden 2025-2036 skal legges frem til våren. Siden i vår har de statlige transportetatenes fagutredning vært på høring. Basert på mange innspill fra medlemmene over hele landet har Kollektivtrafikkforeningen nå sendt inn vårt høringssvar.
Kollektivtrafikkforeningen foreslår at regjeringen i den nye transportplanen legger opp til et nasjonalt kollektivløft mot 2030, med mål om at markedsandelen til kollektivtrafikk og nye delte mobilitetstjenesters skal gjøre et stort hopp, og ta store markedsandeler fra privatbilen, særlig i byene.
– Vi mener det er fullt mulig å skape en enklere reisehverdag for deg og meg, og oppfylle våre nasjonale klima- og bærekraftsmål, på en langt mer kostnadseffektiv måte enn i dag. Da må vi alle være villige til å tenke nytt. Kollektiv-Norge er klare til å brette opp ermene for å bidra til å nå nasjonale klima- og bærekraftsmål i årene fremover, sier Siv Wiken, styreleder i Kollektivtrafikkforeningen.
Seks forslag til forbedring av NTP
Foreningen mener føringene som regjeringen har satt for NTP, med mer effektiv bruk av eksisterende vei og bane, tilsier at markedsandelen til kollektivtrafikk og nye delte mobilitetstjenester må gjøre et stort hopp frem mot 2030, og ta store markedsandeler fra privatbilen, særlig i byene.
– Ved å vri nasjonale drifts- og investeringsmidler til kollektivtrafikk og nye delte mobilitetsløsninger, så kan vi skape langt bedre reiseopplevelser, utnytte kapasitet i eksisterende vei- og banenett, og i sum spare samfunnet for store midler til transport. Et nasjonalt løft for kollektivtrafikken er etter vårt syn den klart mest kostnadseffektive måten å skape en enklere reisehverdag for folk, sier Siv Wiken.
I høringssvaret har foreningen spilt inn seks forslag til forbedring av ny NTP:
- Et nasjonalt kollektivløft frem mot 2030
- Fremkommelighetspakke for buss på riks- og lokalveinettet
- Tettere samarbeid for å videreutvikle kollektivtilbudet med nye delte mobilitetstjenester
- Samordning av offentlig betalt bestillingstransport
- Bedre samordning på tvers i sektoren og en tydeligere nasjonal rolle for kollektivtrafikken
- Samarbeid for økt rekruttering til sjåføryrket
Mer om hvert enkelt av forslagene kan du lese i høringssvaret fra Kollektivtrafikkforeningen.
Kollektivløft mot 2030
De viktigste forutsetningene for at kollektivtrafikken skal øke sin markedsandel kraftig i årene fremover, er forutsigbar, økt finansiering til drift og utvidelser av tilbudet, økt fremkommelighet for kollektivtrafikken, videreutvikling av kollektivtilbudet med nye delte mobilitetstjenester, sammen med behov for restriktive tiltak mot biltrafikken. I flere av de største byene er det også behov for investeringsmidler til å bygge ut økt skinnegående kapasitet.
Dagens situasjon drar i motsatt retning. På grunn av ekstraordinær prisvekst drar de fylkeskommunale kollektivselskapene med seg et finansieringsgap anslått til om lag 1,6 mrd. kr i 2023, noe som kan tvinge frem kutt i tilbudet mange steder. I tillegg bevilgningene i statsbudsjettet om lag 1 mrd. kr under nivået forutsatt for statlige tilskudd til byområdene i gjeldende NTP. Samtlige av transportetatenes forslag i prioriteringsoppdraget innebærer at ambisjonsnivået for de 14 største byene tas betydelig ned sammenliknet med gjeldende NTP.
Kollektivtrafikkforeningen foreslår i stedet et nasjonalt kollektivløft frem mot 2030, med ambisjon om å øke den statlige finansieringen av kollektivtrafikken opp på samme nivå som dagens fylkeskommunale tilskudd, dvs. en økning på om lag 4 mrd. kr per år. Kollektivløftet bør samordnes med økt bruk av restriktive virkemidler mot privatbil i byene, i tråd med de faglige anbefalingene. Forutsatt at det kommer i tillegg til midler som styrker tilbudet med høy frekvens og kvalitet, anbefaler vi at staten også øremerker midler til å redusere billettprisene i kollektivtrafikken.
Fremkommelighetspakke for buss
En av de sentrale utfordringene i mange byområder er manglende fremkommelighet for buss på grunn av kø. Bedre fremkommelighet gjør at folk kommer raskere frem dit de skal, at bussen blir mer pålitelig også i rushtiden, og kan spare penger gjennom at flere avganger kan kjøres med samme bussflåte. De samfunnsmessige gevinstene er store, bare i Oslo og Akershus anslås det at kollektivreisende står i kø for en halv milliard kr. hvert år.
– Fremkommelighetstiltak er en billig, lavthengende frukt hvor en tydelig politisk satsing i NTP raskt vil kunne vise til konkrete resultater i folks hverdag. Ny teknologi åpner for å kunne styre trafikk og prioritere buss foran privatbiler på veiene, men så langt har man vært restriktive med å åpne opp for dette. Derfor trengs tydelige politiske føringer, sier Siv Wiken.
Samarbeid og videreutvikling av kollektivtilbudet med nye, delte mobilitetstjenester
Dersom kollektivtrafikken skal kunne bidra til å nå nasjonale målsetninger på transportområdet og gjøre et hopp i markedsandel frem mot 2030 i årene fremover, er videreutvikling av kollektivtilbudet med utrulling og integrasjon av nye, delte mobilitetstjenester sentralt. Mobilitet som en tjeneste (MaaS), mikromobilitet, bildeling, autonome kjøretøy og andre delte mobilitetstjenester omtales av transportvirksomhetene, men det er ikke beskrevet konkret hvordan myndighetene kan tilrettelegge og fremme disse nye formene for delt mobilitet, og bidra til at de blir integrert i det offentlige kollektivtilbudet
– Vi mener regjeringen bør gjennomgå og oppdatere relevant regelverk slik at offentlige kollektivaktører kan videreutvikle kollektivtilbudet med nye delte mobilitetstjenester, herunder regulering av blant annet mikromobilitet og autonome kjøretøy som del av kollektivtrafikken, sier Siv Wiken.
Kollektivtrafikkforeningen mener det er avgjørende å bidra til enda tettere samarbeid mellom kollektivaktørene, med utgangspunkt i kundene og hvordan skape bedre tjenester for de reisende. Vi mener det er grunnlag for å forvente samordnings- og effektiviseringsgevinster ved tettere samarbeid, og at det må skje innen rammene av dagens ansvarsfordeling i sektoren.
Samordning av offentlig betalt bestillingstransport
Kollektivtrafikkforeningen foreslår også at staten tar initiativ overfor statlige virksomheter og fylkeskommunene om å samordne bestillingstransport, pasientreiser, TT-transport og kommunal eldretransport/serviceruter mm. med mål om bedre og mer kostnadseffektive løsninger. I dag brukes det anslagsvis ca. 5 mrd. kr på offentlig betalt bestillingstransport.
– Disse ordningene er i liten grad koordinert, noe som blant annet gir dårlig flåte- og ressursutnyttelse, i tillegg til andre ulemper som delte skift for sjåfører, utfordring med rekruttering i distriktene mm. Det er stort rom for å få mer mobilitet for pengene gjennom samordning av tjenestene, sier Siv Wiken, styreleder i Kollektivtrafikkforeningen.
