Statens vegvesen har sendt forslag til endringer i fremtidig tilgang til kollektivfeltet på høring. Her foreslår de å fjerne elbilenes generelle tilgang til kollektivfeltet, men anbefaler samtidig at det forskriftsfestes en generell tilgang for elvarebiler og tunge nullutslippskjøretøy i kollektivfeltene.
Kollektivtrafikkforeningen støtter i vår høringsuttalelse at den generelle tilgangen for elbiler fjernes, men fraråder Statens vegvesens anbefaling om å gi andre kjøretøygrupper en generell tilgang til kollektivfeltet. Vi mener det må gjøres en konkret, lokal vurdering av at restkapasiteten er tilstrekkelig for å gi andre kjøretøygrupper tilgang til kollektivfeltet.
Skal Norge nå klimamålene, er vi helt avhengig av at offentlig transport tar langt større markedsandeler i årene fremover. Det er avgjørende at vi deler mer og langt mer effektivt utnytter infrastrukturen vi allerede har. Ifølge Miljødirektoratets Klimatiltak i Norge vil dette måtte innebærer langt flere busser og mer kollektivtrafikk i kollektivfeltene enn i dag, og at vi i langt større grad må utvikle løsninger som gjør at vi reiser sammen når vi kan, og alene bare når vi må.
Dette er også i tråd med regjeringens politikk om å legge UFF-rammeverket til grunn for transport- og klimapolitikken, jf. Meld. St. 25 (2024-2025) Klimamelding 2035. Det innebærer at det er høyest prioritert å unngå, og dernest flytte, reiser til mer effektive transportformer som eksempelvis kollektivtrafikk. Til sist kommer tiltak for å forbedre teknologi, slik som nullutslippskjøretøy.
Bedre fremkommelighet sentralt for kollektivreisende
Det er en stor svakhet at høringsnotatet i svært liten grad har vurdert den faktiske situasjonen for fremkommeligheten for kollektivtrafikken. God fremkommelighet for kollektivtrafikken er avgjørende for å konkurrere med privatbil. Våre medlemmers kundeundersøkelser dokumenterer at pålitelighet, dvs. at bussen kommer når den skal, og bruker den tiden som er anslått, er svært viktig for de reisende. De samfunnsmessige gevinstene av bedre fremkommelighet for buss, trikk og bybane er store, bare i Oslo og Akershus anslås det at kollektivreisende står i kø for en halv milliard kr. hvert år.
Bedre fremkommelighet bidrar også til vesentlig mer effektiv drift, ved at man også kan kjøre flere avganger innenfor samme økonomiske rammer. De senere årene har det vært en kraftig kostnadsøkning i kollektivtrafikken langt utover kommunal deflator. I følge TØI-rapport 2061/2024 økte kostnadene i den fylkeskommunale kollektivtrafikken med hele 34 % mellom 2019 og 2023. Det gjør det enda viktigere å sikre gode rammevilkår for kollektivtrafikken, slik som økt fremkommelighet.
Åpne for tilgang for flere delte kjøretøy
Kollektivtrafikken jobber aktivt med å tilby flere tjenester som gjør det enklere å leve uten egen bil, og oppmuntre flere til å dele kjøretøy. Mange fylkeskommuner tilbyr og/eller tester ut ulike former for bestillingstransport og samkjøring. Dette er tjenester som plukker deg opp der du er og kjører deg dit du skal, og hvor kjøretøyet deles om flere har bestilt reise i samme retning. Du søker opp, bestiller og betaler enkelt for reisen i kollektivselskapets app. Vi mener endringer i regelverket for kollektivfelt bør åpne for at flere offentlige transporttjenester slik som f.eks. delt bestillingstransport eller samkjøringstjenester, også skal kunne få tilgang, i tråd med kollektivfeltenes formål, og UFF-rammeverket.
Et konkret eksempel på en endring kan være å vurdere fjerning av kravene om takskilt for kollektivtransport som opererer med taxiløyve. Dette kan være et steg i retning av å identifisere andre metoder for å kontrollere og dokumentere hvilke kjøretøy som faktisk benytter kollektivfeltet, slik som elektroniske systemer, kjøretøyprofilering eller andre løsninger.
Kollektivtrafikkforeningens innspill i høringen:
- Kollektivtrafikkforeningen støtter at den generelle tilgangen for elbiler fjernes.
- For elektriske varebiler og lastebiler fraråder vi alternativ B om å gi andre kjøretøygrupper en generell tilgang til kollektivfeltet.
- Vi mener det må gjøres en konkret, lokal vurdering av at restkapasiteten er tilstrekkelig for å gi andre kjøretøygrupper tilgang til kollektivfeltet, slik som foreslås i alternativ A.
- Regelverket bør åpne for at flere offentlige transporttjenester slik som f.eks. delt bestillingstransport eller samkjøringstjenester, også skal kunne få tilgang.
