Nasjonal transportplan 2025-36 slår fast at nullvekstmålet er under press, og peker på behov for nye virkemidler. Regjeringen varsler at smartere og teknologiske løsninger som gir mer effektiv bruk av ressurser, transportkapasitet og bidrar til klima- og miljøvennlig transport, skal vektlegges i årene fremover.
I dag er rutetransport med buss, T-bane, trikk, bybane, tog og båt i stor grad integrert i et felles, koordinert transporttilbud. Det siste tiåret har det vært knyttet store forventninger til å utvide kollektivtilbudet med flere etterspørselsbaserte transporttjenester, som mikromobilitet, bestillingstransport og ulike delingstjenester, kjent også som Mobility as a Service (Maas). Lenge var det ventet at private aktører ville tilby «MaaS-tjenester», men det er nå en voksende oppfatning av at det offentlige har en viktig koordinerende og regulerende rolle for å utvikle et sømløst transporttilbud som ivaretar viktige samfunnshensyn.
Frankrike, Tyskland og EU er eksempler på land som nå utvikler sin transport- og mobilitetslovgivning, og liknende diskusjoner pågår i Sverige. Kollektivtrafikkforeningen vil med dette diskusjonsnotatet bidra til en faglig informert diskusjon om fremtidens regulering av offentlig transport i Norge. Basert på intervjuer presenteres erfaringer fra Kollektivtrafikkforeningens medlemmer med dagens regelverk. Flere ønsker å ta på seg en utvidet dirigentrolle også for etterspørselsbaserte transporttjenester i sine respektive fylker, men opplever i dag uklarheter rundt sitt mandat og regulering. Notatet beskriver kortfattet hva en slik rolle kan innebære, og peker på hensyn som må vurderes i videre diskusjon og utredninger.
Arbeidsgruppen for prosjektet har bestått av Daniel Rees (prosjektleder Kollektivtrafikkforeningen), Kristoffer Schjødt Westad (Ruter) og Bjørnar Klein Reinertsen (AtB). Styret i Kollektivtrafikkforeningen har vært styringsgruppe. Det har vært bred involvering av medlemmene, gjennom intervjuer, høringsrunde og et innspillsmøte.
