Rapporten «Strategier for en offensiv kollektivsatsing: Samfunnsnytte og tilskuddsbehov» er utarbeidet av Bård Norheim i Norheim Analyse og Strategi. Norheim var i sin tid sentral i å utarbeide det faglige grunnlaget for nullvekstmålet.
– Selv om nullvekstmålet opprinnelig var en del av klimaforliket, er det først og fremst et mål for å gi bedre trafikkavvikling i byene og spare samfunnet for unødige veginvesteringer. De samfunnsøkonomiske innsparingene ved å nå nullvekstmålet er beregnet til 13,5 mrd kr årlig eller 162 mrd kr i den avsluttende NTP-perioden, sier Bård Norheim.
Økt tilskuddsbehov i årene fremover
Kollektivtilbudet er avhengig av offentlige tilskudd. Rapporten viser at det er nødvendig med en vekst i det årlige driftstilskuddet til kollektivtrafikken på minst 3,8 mrd kr i årene fremover for å innfri nullvekstmålet.
– En sterkere satsing på kollektivtrafikk er samfunnsøkonomisk svært lønnsomt. Den billigste måten å nå nullvekstmålet på, er å kombinere et forsterket kollektivtilbud med betydelige bilrestriktive tiltak i byene. Det smarteste politikerne kan gjøre er å finne en god blanding av pisk og gulrot, sier Norheim.
Nasjonal transportplan reduserer ambisjonsnivået
– Stortingspolitikerne bør merke seg at økt satsing på kollektivtrafikk er blant de aller mest samfunnsøkonomisk lønnsomme virkemidlene de har i transportpolitikken. Rapporten viser at det er svimlende summer vi som samfunn kan spare ved å vri transportpolitikken over til økt satsing på kollektivtilbudet. Det er også et avgjørende grep hvis vi skal nå de offensive klima- og naturmålene som Stortinget har vedtatt, sier Olov Grøtting, daglig leder i Kollektivtrafikkforeningen.
Rapporten legges frem samtidig som Stortinget skal behandle regjeringens forslag til ny Nasjonal transportplan. I regjeringens forslag er det lagt stor vekt på å bruke eksisterende infrastruktur mer effektiv, og planen slår fast at nullvekstmålet i byene er under press.
Likevel foreslår regjeringen å redusere potten til byområdene med 200 mill. i året sammenliknet med forrige NTP. For fylkeskommunene som ikke i dag har byvekstavtaler, prioriteres heller ingen nye midler til å styrke kollektivtilbudet.
– Etter vårt syn leverer regjeringen mange gode analyser i sitt forslag til NTP. Derfor er vi overrasket over at regjeringen foreslår å redusere ambisjonsnivået for kollektivtrafikken sammenliknet med dagens plan. Dagens utfordringer skriker etter en sterkere nasjonal satsing på kollektivtrafikk, sier Grøtting.
Vil ha kollektivløft
Kollektivtrafikkforeningen oppfordrer Stortinget til å prioritere et nasjonalt kollektivløft i NTP, sammen med en satsing på fremkommelighet for buss.
– Vårt forslag til stortingspolitikerne som nå behandler Nasjonal transportplan, er å finne sammen til en ambisjon om å øke den statlige finansieringen av kollektivtrafikken opp på samme nivå som dagens fylkeskommunale tilskudd, dvs. en økning på om lag 4 mrd. kr per år. Det vil gi rom for et langt bedre tilbud med flere avganger over hele landet, sier Grøtting.
Nye midler bør i hovedsak fordeles gjennom byvekstavtalene, men for å nå hele landet bør også noe midler øremerkes via rammetilskuddet, på samme måte som staten også fordeler midler til nasjonal satsing på fylkesveier. Rammen for tilskuddsordningen for klima- og miljøvennlig byutvikling bør også utvides, for å øke handlingsrommet for dagens mottakere, og gi rom til at flere byområder kan motta tilskudd.
