Med utgangspunkt i hans bok «Roadkill: Unveiling the true cost of our toxic relationship with cars» trakk han lange linjer i transportpolitikken, og viste til at bilindustrien har lovet at teknologisk utvikling skal gjøre privatbilen enda bedre i stand til å løse miljø, transport og arealproblemer.
Men til tross for bilindustriens markedsføring, vektla professor Kay at både elbiler og selvkjørende bil fortsatt privatbiler. Erfaringene fra USA så langt er at robotaxier kjører tomme halvparten av tiden, bidrar til lengre køer, og «kannibaliserer» på det eksisterende kollektivtilbudet.
– Om autonome kjøretøy blir introdusert uten ordentlig regulering, og uten at samfunnshensyn og innbyggernes interesser står i sentrum, så utgjør dette en stor trussel mot kollektivtransporten, sa Arthur Kay.
Bør reguleres av regionale myndigheter
Det er fortsatt mulig at autonome kjøretøy kan bidra til bedre lokalsamfunn og effektive transportsystemer, men da må myndighetene ifølge professor Kay ta regulatoriske grep slik at autonome delte kjøretøy bidrar til å forsterke kollektivtilbudet, i stedet for uregulerte robotaxier som kjører rundt omkring i byene våre og utkonkurrerer kollektivtilbudet.
– Makten til å regulere autonome kjøretøy bør ligge til regionale myndigheter, som kjenner de lokale forholdene best, mente Kay.
Utfordringer til samferdselsministeren
Elisabeth Skarsbø Moen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Ruter og leder for Kollektivtrafikkforeningens kommunikasjonsforum, fulgte opp med to konkrete utfordringer til samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap).
– Kollektivtransporten trenger en plan for langsiktig finansiering, og vi trenger å modernisere regelverket for å skape et helhetlig og attraktivt tilbud. Dette vil være et viktig grep for å øke samfunnsnytten til kollektivtransporten i årene fremover, sa Skarsbø Moen.
Hun viste også til den store samfunnsøkonomiske nytten av kollektivtransporten. Mens nytten av mange samferdselsinvesteringer ofte er negativ, viser en fersk utredning at for hver krone brukt på tilskudd til kollektivtransport, så sitter samfunnet igjen med mellom 2 og 3 kroner i samfunnsnytte.
Statsråden rakk opp hånda
Samferdselsminister Kamzy Gunaratnam tok utfordringen om å avklare fremtidens regulering av kollektivtransport på strak arm.
– En av de største utfordringene og ansvaret som ligger hos meg inn mot neste Nasjonale transportplan, er blant annet å se på regelverket. Vi har regelverk i dag som tillater piloter, men når dette skal aktivt ut i drift, har vi ikke oppdaterte lover og regler. Så det er et stort ansvar som påligger meg.
Statsråden, som i flere år var varaordfører i Oslo, trakk paralleller til de store utfordringene som kom med elsparkesyklene som følge av manglende regulering.
– Det viktigste for oss er at flere reiser sammen i tettbygde strøk. Det hjelper ikke at det står masse selvkjørende elektriske biler rundt omkring i gatene hvis det stopper både kollektivtransporten, sykkelen, gange, altså alt annet vi bygger for å prioritere. Og derfor er regulatoriske hensyn viktig.
Foto: Kilian Munch / Kollektivtrafikkforeningen.
