Grete Fuglem Tennås er leder for arbeidsgruppe strategi i Kollektivtrafikkforeningen. Hun er også styremedlem, og er til daglig administrerende direktør for AtB i Trøndelag.
Hvorfor skal Kollektivtrafikkforeningen lage en ny strategi mot 2035?
Det skjer veldig mye rundt oss nå, med store kostnadsutfordringer, ny teknologi og tjenester, en ny geopolitisk situasjon med langt større vekt på beredskap, og behov for forsterket satsing om vi skal nå nullvekstmålet i byene, for å nevne noe. Forrige gang Kollektivtrafikkforeningen samlet medlemmene til å utforme strategi var tilbake i 2017/18, og vi i styret mente det nå er på høy tid å gå gjennom dette og gjøre tilpasninger ut fra hva vi nå tenker om fremtiden. For å gjøre gode vurderinger rundt hva som skal være Kollektivtrafikkforeningens rolle og prioriteringer, har vi valgt å også formulere ut et målbilde for hele bransjen frem mot 2035.
Hva er de største utfordringene – og mulighetene – for bransjen fremover?
Den største utfordringen er nok de kraftige kostnadsøkningene vi har sett de siste årene. Når kostnadene hopper opp 30 prosent i nye kontrakter, skaper det store utfordringer bare for å kunne opprettholde et tilbud. Samtidig vet vi at vår bransje er helt avgjørende for økonomisk utvikling og at bo- og arbeidsmarkedene våre skal fungere. Vi ser store muligheter for at langt flere velger å reise kollektivt i fremtiden. I dette ligger også muligheter i hvordan vi kan utnytte ny teknologi og nye løsninger til å utvikle enda mer attraktive tjenester og drifte disse mer effektivt. Skal vi lykkes, er vi avhengig av gode og stabile rammebetingelser, og vi som bransje må også evne å samarbeide tett og tilby innovative tjenester.
Hva ligger egentlig i begrepet kollektivtransport når vi ser mot 2035?
Buss, båt og T-bane/trikk/bybane vil nok fortsatt være dominerende, men vi ser at vi kan få til bedre og mer attraktive tjenester gjennom å også tenke bredere med nye transporttjenester og mobilitetsformer. Det er derfor også viktig for oss å vurdere hvordan vi kan få til et enda tettere og bedre samarbeide med aktører som tilbyr andre transporttjenester enn rutetransport.
Hvilken rolle har Kollektivtrafikkforeningen spilt frem til nå?
Foreningen har hatt stor betydning fra den ble dannet i 2007. Den har skapt møtearenaer for faglig utveksling, nettverksbygging, og etablering av felles standarder på mange områder. Foreningen har også drevet fram utviklingsprosjekter for eksempel innen digital tjenesteutvikling eller analyser av kostnadsutviklingen. Det er stor nytte for store og små medlemmer å dele informasjon på kryss og tvers, man både lærer av hverandre og utvikler bedre løsninger sammen. Foreningen har også en viktig rolle i å bidra med fagkunnskap om kollektivtransport inn i det offentlige ordskifte. Når verden endrer seg rundt oss, er det samtidig viktig å se på hvordan foreningen kan bli enda sterkere bidragsyter til det løftet for kollektivtransporten som alle jobber for å få til.
Hvem er arbeidsgruppa og hvordan jobber dere?
Arbeidsgruppa er bredt sammensatt av ledere innenfor ulike fagområder, og fra både store og små medlemmer, fra nord til sør i Norge. Vi har hatt flere møter med gode diskusjoner i arbeidsgruppa. Vi er veldig opptatt av å få medlemmene godt involvert i arbeidet, og derfor inviterte vi i januar til et bredt møte med topplederne hos medlemmene, inkludert Jernbanedirektøren og direktør for Entur. I tillegg deltok tillitsvalgte fra Kollektivtrafikkforeningens komiteer og forum, og KS var representert. Det var en veldig engasjerende dag med masse gode innspill.
Hva håper du at den nye strategien vil føre til?
Jeg håper at den kan bidra til at vi møter framtidens behov enda sterkere og med en enda tydeligere posisjon. Jeg håper også at den kan bidra til å samle kollektiv-Norge for å oppnå enda mer i fellesskap. Vi har et stort potensial som bransje til å bidra enda tyngre inn i å nå viktige samfunnsmål, både nasjonalt og i fylkeskommunene. Som 14 fylkeskommunale kollektivmyndigheter og jernbanen som styres nasjonalt, tror jeg det er rom for at vi gjennom tettere og mer effektivt samarbeid kan levere bedre tjenester, og få mer kollektivtrafikk for pengene.
