2023 var det året med nest flest kollektivreiser, kun slått av 2019. Buss sto for den største andelen reiser, etterfulgt av bybane (inkl. T-bane og trikk), og deretter jernbane. Det er samtidig viktig å huske at mange av reisene med jernbane er over større avstander, som ikke fanges opp av denne statistikken.
Dette understreker den store plassen kollektivtrafikken har i vanlige folks liv, og hvor viktig den er for å gi innbyggerne lik tilgang til å delta i samfunnet med miljøvennlig transport.
I perioden 2019-2023 har det vært en kraftig økning i kostnadene for kollektivtrafikken, langt utover kommunal deflator som beskriver den generelle prisøkningen i kommunal sektor. Figuren under viser tall i faste 2019-kroner, og viser at de totale kostnadene for å drifte kollektivtrafikken har økt med 2,5 mrd. 2019-kroner mellom 2019 og 2023.
Samtidig har det vært et betydelig fall i billettinntektene. Under koronapandemien falt billettinntektene betydelig som følge av at folk ble frarådet å reise. I 2023 var likevel billettinntektene rundt 0,5 mrd. 2019-kroner høyere enn i 2019. Dette skyldes delvis regionale politiske vedtak om å redusere takstene. Samlet sett innebærer dette likevel at kollektivtrafikken i 2023 er mindre brukerbetalt enn den var i 2019.
Det jobbes hardt med å redusere utslippene fra kollektivtrafikken. I perioden 2022-2023 ble gradvis faset inn flere elektriske busser, og utviklingen har skutt fart i 2024. Fra 2025 vil alle nye bybusser være nullutslippsbusser. Det gjør at de samlede CO2-utslippene fra fylkeskommunal kollektivtrafikk forventes å falle betydelig i årene fremover.
