Alle presentasjoner ligger her.
Kollektivkonferansen arrangeres av Kollektivtrafikkforeningen, og er årets store møteplass for alle som er interessert i kollektivtrafikk og mobilitet. Årets hovedtema er «bærekraftig mobilitet for alle», og i løpet av konferansen blir temaer som kunstig intelligens, radikalt kundefokus og kombinert mobilitet grundig behandlet i hver sine parallellsesjoner, mens fellessesjonene i år har fokus på alt fra inkludering til klimaløsninger – foruten temaet Kvadsheim tok opp innledningsvis.
Der presenterte han nye tall på hvor mye norske forbrukere bruker på transport hvert år:
- Norske husholdninger bruker hele 252 mrd. kr på transport hvert år, tilsvarende 15 % av husholdningenes samlede utgifter.
- Av disse brukes ca. 200 mrd. på bil, og over 60 mrd. på bil nr. 2.
- Kun 8 mrd. (3 %!) brukes på kollektivbilletter på buss og bybane.
Vi har altså et transportsystem i Norge som i praksis forutsetter at svært mange må bruke store summer på å eie egen bil. Og ikke bare én, men to. Hvis vi ser for oss at et styrket kollektivtilbud gjorde at for eksempel 25 % av disse kvittet seg med bil nummer to, så ville dette frigjort hele 16 milliarder kroner.
– Vi har laget et transportsystem i Norge som krever at mange må bruke store summer på eie både en og to biler, sier daglig leder i Kollektivtrafikkforeningen, Olov Grøtting.
Så, har transportpolitikken gått i luksusfellen?
Dette ble statsråd Jon-Ivar Nygård utfordret på etter Kvadsheims innledning, før også TØI-sjef Bjørne Grimsrud, ZERO-leder Sigrun Aasland, samt politikerne Trond Helleland (H) og Sirin Stav (MDG) også entret scenen for å diskutere spørsmålet videre.
I panelsamtalen kom det frem at «Luksusfellen» brakte inn et nytt og interessant perspektiv, med tanke på hvor stor positiv betydning for privatøkonomien, satsning på kollektivtrafikk har. Det var bred enighet om at kollektivtrafikk er en viktig del både av klimaløsningen, og for folks hverdag.
Videre kom de inn på målstyring, og behovet for en klarere strategi for hvor man vil og hvordan man kommer dit. Så er selvsagt spørsmålet om politikerne kan enes om et mål.
